Brev fra Kirsten Meisingset til kusina Alfhild (Stomsvik) som var gift med Robert Oftedal, to måneder etter utbruddet av 2. verdenskrig. Robert og Alvhild bodde da i Mandal.

Meisingset 10/6-1940

Kjære Alfhild & Robert

Hjertelig takk for kortet! Ja jeg skal innrømme at jeg var kortfattet, men dere skjønte nok grunnen. Dere var også svært forsiktig, men nu er det visst ikke farlig. Dagen etter jeg sendte kortet, fikk jeg et ukontrollert brev, og da angret jeg at jeg ikke istedet sendte brev.

Det var godt å høre at dere ingen føling har hatt med krigen. Kristian Havstad trodde også at det var bare fredelig på deres kanter, likeså spurte vi noen soldater fra Mandals-kanten og de trodde det samme.

Dere har sikkert hørt heimenifra nu så dere vet hvordan det har vært heroppe. Men jeg må likevel fortelle litt. Som dere vet så har vi her på traktene sluppet bare med skrekken - merkelig nok må en nesten si for her var jo av de mest utsatte stedene på Nordmøre noen dager. Ja dere har vel hørt at tusenvis av militære flyktet hit natten til 29. mai. Det var når Kristiansund stod i flammer og på Aandalsnes var det hårde kamper, så dere kan tenke dere til den flyvirksomeheten som var her. Det surret hele dagen og bomber blei nedsluppet på de utenkeligste steder slik som Tingvoll, Stangvik, Ålvundfjord, Bøfjord, Åsgard, Holmeidstranda - ja sogar Meløya fikk en fulltreffer - så en må jo si at de har militære mål --. 

Det blei ikke forvoldt noen større skader på disse stedene, annet enn på vindusruter og kopper og forsk. andre ting. Verst er det gått ut over Kr.sund, Molde, Sunndalsøra og aller verst er det vel på Aandalsnes. Det er en masse mennesker det er stor synd på. Vi hører jo den ene tragedien verre enn den andre - så det er umulig å beskrive. Du Robert spør om det virkelig er så galt som det er skildra i Kristiansund. Dessverre så kan visst ikke det overdrives. Når vel 700 hus blir lagt i aske så kan en tenke sig til at det blir mange ??? utspilt. Det er en del evakuerte her og de fleste er ribbet for alt. Vi har bl.a. 2 tannlæger her. Den ene, Stokstad, har begynt praksis borte i Posthusgården, for han har reddet unna en del fra kontoret, og noe har han kjøpt nytt, men den andre, Martin Bjørnes, er snau. Fruen hans er venninne med Ingebjørg Gjøvik. De har ikke engang sitt eget sengetøi, men har lånt hos Ingebjørg. Både moren til Bjørnes og svigerforeldrene er det omtrent like galt med, så det er ikke så rart. Mat får de på anvisninger utstedt av forsyningsnemnda, forresten blir det vel nu utdelt av penger som er gitt. Vi har hatt adskillig arbeide med dette lappesystemet og så er det så vanskelig å få tak i varer sia byen brente. Vi får det meste ifra Trondheim, men det går jo så sent. Ellers har vi fått fra de utenkeligste stedene slik som Vevang og Eidsvågen. I Eresfjorden har det vært losset kolossale mengder av mel og en del kolonialvarer som ikke kunne gå nordover pga. omstendighetene, så det er nok noen som får savne det. Bodø og Kabelvåg står det på sekkene. 

Og så må jeg fortelle at også vi har evakuert. Det så jo så faretruende ut disse dagen de militære var her og slikt et bråk så det var umulig å få sove. Før de militære kom, hadde vi ikke forstand på å være redd flyene - vi stod i klynger og pekte og glante. Men det blei trafikk i kjelleren når vi fikk se hvor redde og forsiktige de militære var. Hos oss tok de telefonen i besiddelse straks de kom kl. 3 om natta og ved den satt det 3 som var til stadighet og ellers var det både befal og soldater. Ja, dere skulde sett hvordan det så ut i alle rum disse dagene. En kunde ikke vaske - men en måtte skufle sand - først. Men det er ingenting å klage for - det skulde bare mangle. Alle var så greie og kjekke så det var bare en fornøielse å få gjøre litt for dem. De fleste som var hos oss var fra Befalsskolen i Oslo. De kom fra disse kampene i Østerdalen (Rena -) så de hadde mange rystende ting å fortelle, og de spådde heller ikke noe godt for Ballbyen etter erfaringer som de hadde på de plassene som de før har vært på. Derfor fant vi at det var best å kjøre ut det meste av matvarene og det nødvendigste av klær og tøi. Om natta lå vi i Gjøvikli og holdt huset og dørene åpent for de militære. Vi hadde også 5 evakuerte og de lå i Bekken og Stranda. Om dagene var vi hjemme for det var jo slik en sjau på bua også. Første dagen solgte vi snobb for hundrevis av kroner, men senere blei det klær. Distriktet blei demobilisert; så den 1. mai blei det opbrudd, og da vilde jo de fleste ha sivilklær når de dimiterte. Da blei det store problemer for soldatene hvor de skulde gjøre av sig. Noen få flyttet oppå setrer og hytter her; men de fleste tok jo risken og drog avgårde for å komme heim, og da blei vel mange tatt til fange. 3 stykker fra Mandalskanten var oppå Gjøvik-hytta. De var ikke "høi i hatten" når de drog, for noen av kameratene som var oppi Oppistusetra drog avsted dagen i forveien uten å ha varskudd disse, for de var så heldige å få bli med bil og så vilde de antagelig ikke reise sa mange i følge. Vi syntes så synd på disse soldatene, men håper at nu de fleste er kommet heim til sine kjære.

Som dere vet så blei det ingen mobilisering her pågrund av at depotene på Værnes blei tatt. Men de som hørte inn under Setnesmoen måtte avsted. Og de som var på nøitralitetsvakt er enda ikke heimkommet, og vi vet jo ikke hvordan de har det. Herifra er det Ludvik Bakkan, Kristian Vollan og sønn til Peder L?. Arne Gjerdet og Bjarne Gjøvikli var på Agdenes når det brøt løs, så dere skjønner de fikk sine oplevelser ---. På Aandalsnes har det vært grusomt og i Romsdalen ellers er det mye verre enn her på mange måter. Huset til Engeseth gikk det en fulltreffer igjennom. De var selvfølgelig evakuert, så de har hatt med sig verdisaker og klær. Først var de på fruen sitt hjemsted, men nu kamperer de i heimen til Engeseth. Men tenk Pettersson på Molde har mistet forretningsgården og privatboligen på Molde, forretningsgården på Aandalsnes og hytten på Lesjaskogen. Jeg har ikke hørt det fra helt sikre hold - så det kan jo være bare rykte - og bra er det. Det er jo så mange løgnhistorier som er servert; så det ligner ingenting. 

I dag begynte skolene igjen etter spetaklet. Bernhard var til Røttingsnes, men først var han til kommandanten på Tingvoll og fikk rekvisisjon på bensin - . Ingeborg og Nikoline Hanem har for det meste vært hos Aasgård sia de evakuerte fra Tingvoll. Ingeborg fortalte at de versgo får holde til på gammelskolen, så en får jo se hvem som er de rådende. På Tingvoll er det ca 200-300 tyskere og de er på nyskolen, losjen, middelskolen, bedehuset og ungdomshuset og også i private hus. Folk fra hele Tingvoll herred sendte sengetøi til lasarettet som skulde være på nyskolen og det har nu tyskerne tatt i besiddelse. Vi har bl.a. 4 ulltepper der. Fine greier! Her har de bare vært på snarvisitter og oppført sig bra. 

Nu skal vi leie bort 2 værelser til tannlæge Stokstad. Hushjelpen og kontordamen skal ha de to minste kvistene.

Du Alfhild kjenner kanskje Marit Olsen, datter til Oline Stomsvik (Litl-Olina). Hun blei skutt i Oslo en av de første dagene. Det er så mye grusomt å høre. Har nettop hørt på Paris nu og det høres fryktelig alvorlig ut. Nord-Norge har gitt op og krigserklæring fra Italia. 

Ellers har vi det bare som vanlig, og vi må være så glad og takknemmelig for at vi har sluppet så lett fra det og har heimen vår i behold. Nu er de godt i gang igjen på sagbruket også, så det ser ikke så verst ut for arbeidsfolket her foreløbig - . Det har vært bra omsetning sia dette spetaklet begynte, så varebeholdningen minker. Vi er nesten forundret over at folk har penger. I grunden er det vel bedre å ha varer enn penger nu når de ikke er stort mere verd enn en papirlapp. Jeg er så pessimistisk at jeg tror at det blir bankerott - over hele linjen - når sammenbruddet kommer eller når "freden bryter løs", for å citere Thon. Denne finanspolitikken må være mer bråget enn noensinde, så det må jo bli et stort kaos tilslutt. En får nå se hvor forgjenglig alt er i denne verden. Kanskje det er noe derfor alt dette hender, for at vi skal søke mer etter det som evig består. Vi mennesker er jo så jordvendte, og kanskje aldri hadde alle vært så materialistisk som like før dette hendte. 

Jeg er allikevel litt spent på om dette rotet kommer fram. Dere må skrive snart så jeg får høre. Kanskje det blir tatt en og annen stikkprøve. Håper at vi får besøk av dere i sommer. I fall det ikke blir bensin får dere kjøpe vedgassgenerator --. 

Nu nettopp har jeg hatt besøk av Maren. Hun lever og blomstrer fremdeles. Det blei plutselig slutt med husmorskolen og det brente inne en del sengetøi og alt håndarbeidet som hun hadde gjort på skolen. Kåre har tatt artium og Gunnar holder nu på med middelskoleeksamen. 

Ha det rigtig bra da og tilsutt de beste hilsinger fra Borghild og mor.

Hjertelig hilsen Kirsten