Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Anders Knutsen Nesøy Anders Knutsen Brevik

Notater:

Biografi:
Hans Hyldbakk under Brevik: Anders Knutson Nesøy fekk byksel på garden av Fredrik Redeling Ross i 1781. Anders var f. 1733 pa garden Reitan og var bror til Ola Knutson som vart gardbrukar i Lamvika. Han var g. m. Fli Steinarsdotter Nesøya og var brukar der ein åtte års tid før han busette seg i Breivika. Foreldra til denne Eli var lensmannen i Brøske tinglag, Steinar Fredrikson Nesøy, f. Smiset, og kona Eli Bersveins-dotter. Same lensmann Steinar Fredrikson var elles første skule-1æraren i Øksendalen, og i bygdesoga si om Sunndalen og Øksendal seler den kjende læraren Ingebrigt Hagenson Løken at han gjekk for å vera den mest opplyste bonde nordafjells. Sonen Fredrik Steinarson Røen, bror til Eli, avløyste far sin i lensmannsombudet og sat i dette i over 40 ar. Det kan såleis seiast at det var gode evner i denne ætta. Anders Knutson og Eli Steinarsdotter hadde desse borna:

Familie/Ektefelle/partner: Eli Steinarsdatter Smiset. Eli (datter av Steinar Fredriksen Smiset og Eli Bersveinsdatter) ble født 1744 , Ålvundfjord, Sunndal, Møre og Romsdal; døde 26 Jul 1783, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maret Kristensdatter Solli. Maret ble født 1773 , Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 1847, Brevik, Vågbø, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Biografi: "Steinar Andersson Brevik fekk byksel på garden (Indre Saltbones) 18/5-1803. Han skreiv seg seinare for Saltbones og var ein mann som jamt var med som skjønnsmann, lagrettemann, takstmann og andre offentlege forretningar. Det seiest og at han var postopnar på garden her. Han brukte å ta med seg posten åt kjerka og dele han ut der når det var preikesøndager. Når han så attåt var gardmann, klokkar og skulemeister, så er det greitt han hadde nok a gjera på. Steinar Andersson var f. 1778 pa Nesøya og var, som alt nemnd under Breivika, av ei evnerik lensmannsætt i Stangvik. I ei gamal bok som har vore på garden - "Korte Betragtninger over Menneskelige Vilkaar", trykt i Bergen 1766, har Steinar notert at han "blev Skolemester til Tingvold den 1. jan. 1797 - flyttede til Saltboneset d. 9de Mal 1803". Den 7. juni same året vart han klokkar i bygda, og den lo. juni same året vart han så ektevigd. Steinar Andersson og Ingeborg Olsdotter hadde i alt 10 born. Steinar Andersson var ein av del som skreiv under fullmakta at valmennene fra Tingvoll i 1814. Steinar drukna tett utafor båtstøa si den 30/11 1849. Han hadde vore til Almvika og henta ein kvartill sild, og da han kom nær land utfor båtstøa ved den indre garden, si skulle han snu seg i båten og hamle i land og stupte sa pa sjøen og bleiv. Klokkarknakken som han sat pa i kjerka med årstalet 1801, finst enno att pa garden etter han. Ingeborg Olsdotter døde 1845." Jeg har avskrift av det Steinar skrev inn i boka som er nevnt ovenfor: "Korte Betragtninger over Menneskelige Vilkaar"av Hans Mossing. Og han skriver at "Denne bok er meg foræret av hr. præst Bull." Her gjengis begynnelsen til som Steinar Andersson skrev om sitt liv: "Jeg Stener Andersen ble født på Næsøyen den 29. mars 1778. Jeg ble skolemester til Tingvoll 1. jan. 1797. Jeg flyttet til Slatboneset den 9. Mai 1803. Jeg ble ekteviet med Ingeborg Olsdatter Saltbones den 10. juni (juli?) 1803. Min kone Ingeborg Olsdatter ble født 4. des. 1784. Jeg ble klokker til Tingvoll 7. juni 1803." Deretter lister han opp alle sine 10 barn.
• Biografi: Blant mine foreldres etterlatenskaper fant vi en gammel håndskreven bok som var laget av Steinar Andersson Brevik (Saltbones). Jeg vet ikke hvordan den har havnet hos dem. Boken er svært medtatt og er i flere deler. Den var paginert til over 300 sider, så noe av den er nok borte. Den er skrevet med små gotiske bokstaver, og er krevende å tyde. Men jeg har forsøkt litt og skal referere litt av det jeg har klart å tyde. Se faksimile fra noen sider av boken under Dokumenter. Boken har flere tema, hvorav kan nevnes: 1. Veyr-Bog for Aaret 1804. Her har han gjort detaljerte opptegnelser av været hver dag i 1804. Her redegjøres det for vind og nedbør. 2. For tidsrommet 1804 – 1808 skriver han om noen hendelser, både lokale og nasjonale, som han har funnet verdt å berette om. Dette er kort og sporadisk, og går over bare fire sider. Skal nevne noen smakebiter: a. 23. februar 1804 ble Grip rammet av et hardt uvær, da 37 hus ble mer eller mindre skadet. (Dette bekreftes her: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Grip). b. 25. februar samme år ble det funnet en strandet hval nær Kristiansund, 12 alen lang. c. Dette året kom det også en forordning om at tangbrenning skulle avskaffes. Denne aktiviteten forårsaket store skader pga. røyk både til lands og til sjøs ved at det «for soemanden fordunkler Luften at an ikke seer hvor han vandrer paa havet og skjuler Landet for ham». For bøndene forårsaket røken dårligere avlinger og sykdom hos krøtter. Ved litt research ser jeg at tang og tarebrenning var vanlig fra slutten av 1600-tallet og framover til 1900-tallet. Fra asken fikk en soda som ble brukt i glass- og såpeindustrien. Dette var en viktig inntekt for kystbefolkningen. Se https://no.wikipedia.org/wiki/Tarebrenning . d. Han skriver mye om vær og klima og hvordan det påvirket avlingene de aktuelle årene. e. I september 1807 ble resistensstaden København inntatt av «den Engelske Nation» og bortførte «den Danske Konges Skibsflaade» til London. Merknad: Flåteranet dannet for Danmark-Norge avslutningen på en nesten hundreårig fredsperiode for dobbeltmonarkiet. Han nevner også kong Kristian 7. død i mars 1808: «-- du store prydelige Høye Monark. Han hvile nu i fred, og har nedlagt den Jordiske tunge Krone, men han har taget den Evige Hærligheds Krone, besidelsen af hvilken ingen fiende skal lure paa at tage fra ham ---« (Kongen var sinnssyk og andre ivaretok de kongelige plikter, noe som ikke var kjent blant folk flest). 8. juli kom det to engelske krigsskip til Kristiansund, og en person ble skutt. 3. Mesteparten av boken omhandler kristelige emner. Siden han var klokker, var vel dette tema som lå hans hjerte nær. Et kapittel har overskriften «En Kort og Meget Enfoldig Dydslære. Forfattet af S.A. Brevig». Ellers ser det ut til å være referat/avskrift fra skrifter til kjente størrelser, bl.a. Christian Bastholm, som var en kjent dansk teolog og prest. Jeg tar forbehold om gjengivelsene er i samsvar med det som er skrevet. Jeg kan ikke påberope meg kunnskap i tyding av gotisk håndskrift.
• Navneendring: Steinar Saltbones
• Yrke: "Jeg ble skolemester til Tingvoll 1. jan. 1797. Jeg flyttet til Saltboneset den 9. Mai 1803. --- Jeg ble klokker til Tingvoll 7. juni 1803." Gårdbruker på Indre Saltbones. Poståpner, klokker, lærer.

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Olsdatter Saltbones. Ingeborg (datter av Ola Larssen Hegerberg og Maret Knutsdatter Hafell) ble født 4 Des 1784 , Saltbones, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 1845, Saltbones, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anders giftet seg med Mari Olsdatter Aspås 1836, Tingvoll kyrkje, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Marit giftet seg med Anders Olson Bekken 1828, Tingvoll kyrkje, Tingvoll, Møre og Romsdal. Anders (sønn av Ola Andersen Bekken og Ane Olsdatter Bergem) ble født 1798 , Bekken, Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 1835, Bekken, Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Døde av kikhoste (iht.skrivet fra hans far)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Abelona Steinarsdotter Bekken
• Navneendring: Abelona Steinarsdotter Bergem

Notater:

Foreldrene Steinar Andersson og Ingeborg Saltbones er forfedrene til dagens Saltbonesfollk på Tingvoll, Kristiansund m.v.

Familie/Ektefelle/partner: Ole Olsen Bekken. Ole (sønn av Ola Andersen Bekken og Ane Olsdatter Bergem) ble født 1800 , Bekken, Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 1836, Haltvik, Angvik, Gjemnes, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ola Einarson Bergem. Ola ble født 1809 , Bergem, Nordistua, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eli giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Førstlærer ved Aspøy skole, Ålesund.

Brit giftet seg med Fredrik Justson Aspås 1864, Tingvoll kyrkje, Tingvoll, Møre og Romsdal. Fredrik ble født 1834 , Aspås, Gjemnes, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Steinar Olsen Stomsvik
• Yrke: Gårdbruker. Steinar kjøpte Stomsvika for 930 spd. og fikk skjøte 14.06.1865, og med han kom den nåværende slekta til gården. "Da Steinar kom til gards var det så lite skog på garden at han laut kjøpe skog på rot av grannane sine for å ha noko å gjera på om vintrane. Truleg var også jorda vandriven. I 1875 fortel tellinga at buskapen på garden var 1 hest, 5 kyr, 12 sauer med 8 lam. Ut— sæden var 1/4 tønne bygg, 5 tønner havre og 4 tønner poteter."

Notater:

Død:
Døde av nervefeber. (Fra slutten av 1800-tallet ble tyfoid- og paratyfoidfeber kalt nervefeber da sykdommen bl.a. kunne gi fantasering og mental sløvhet. I Norge var spesielt melkeepidemier utbredt. Melk ble forurenset med bakterien ved at kroniske bærere håndterte den. Tyfoidfeber forårsakes av bakterien Salmonella typhi.)

Steinar giftet seg med Anne Olsdatter Husby 4 Jul 1867, Tingvoll kyrkje, Tingvoll, Møre og Romsdal. Anne (datter av Ola Olson Forset og Eli Olsdatter Stranden) ble født 19 Des 1836 , Øksendal, Sunndal, Møre og Romsdal; ble døpt 22 Jan 1837; døde 30 Apr 1923, Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal; ble begravet 7 Mai 1923, Hanem gravlund, Meisingset, Tingvoll. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Ane Olsdatter Bergem Waagbø

Familie/Ektefelle/partner: Ola Jakobsen Waagbø. Ola ble født 1837 , Vågbø, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 1932, Vågbø, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ole Andersen Rød. Ole ble født 1844 , Rød, Nesset, Møre og Romsdal; døde 1929, Rød, Nesset, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Biografi: "Jeg ble født den 20. desember 1843 og ble konfirmert om høsten 1859. Den 18. aug. 1865 ble jeg opptagen som elev ved lærerskolen i Næsset, hvorfra jeg ble dimittert 12. okt. 1866. Den 15. nestetter begynte jeg å holde skole i Røds- og Høviks kretser i Næsset, hvor jeg var til høsten 1869, da jeg flyttet til Hanemsbygden i Thingvold. I 1871 flyttet jeg til Hanem hvor jeg ble gift med Elen Jensdatter Hanem den 13. juni 1871. Min kone Elen Jensdatter ble født 9. desember 1842." Dette er hentet fra et håndskrevet ark etter min mor Kirsten Storset, som har skrevet det av fra en annen kilde. Her lister han opp alle sin fem barn.
• Biografi: "Ole O. Sæter ble tilsett. Han var ein fredens mann og interessert i skole- og menighetsarbeidet så han snart vant tiltru i bygda. Han var den første som tok opp arbeidet med sjømannsmisjonen og var med å stifte Ynglingeforeningen og i mange år lagets formann. Han var ordfører i 1888 og 1889 og forlikskommisær i fleire perioder."
• Biografi: "Ole Pederson Sæter kjøpte seg eit jordstykke her av verfaren Jens Erikson Hanem i 1877 Og bygde opp dei husa som no er. For jorda betalte han 4000 kroner, og i handelen fylgde fegang både inna— gjerds og ovagjerds for 2 storfe og 8 småfe møt ein og to gjætarda- gar annakvar veke. Han skulle og ha fri brennved frå Kalvegjelen langs Trøa oppover mot Gammelsætra og rett til å ta seg litt spik— ror. Ole Pederson var f. 1843 på den plassen som etter mor hans vart kalla for Eliplassen. Foreldra hans var Peder Pederson Fagerli og kona Eli Steinarsd. Saltbones. Ho var av gamalt lærarslag, og sonen Ole vart Og lærar. Han gjekk lærarskulen i Eidsvågen dei to—tri åra det var slik skule der, og sia var han lærar i Tingvoll til han i 1880 vart tilsett som lærar og klokkar i Halsa ng tok over klokkargarden der."

Ola giftet seg med Elen Jensdatter Hanem 13 Jun 1871. Elen ble født 9 Des 1842 , Hanem, Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]