Notater:

Han var den første i slekta som bosatte seg på Nordmøre og ble på den måten stamfar til Aspa-ætta.

Familie/Ektefelle/partner: Jorann Aslaksdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Han bodde på Aspa og var fehirde, dvs. rådsmann og ombudsmann for erkestolen i distriktet. Han eide også et stort antall gårder på Normøre, og la grunnet til ættas rikdom fram gjennom tida til 1700-tallet.

Familie/Ektefelle/partner: ? Teiste. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Biografi: Erkebiskop. Foreldre: Trolig Trond Toraldsson Smørhatt (omtalt 1410–20) og Joran Aslaksdotter (død 1443). Olav Trondsson ble ordinert til erkebiskop av Nidaros 1459. Det er ikke så mye vi vet om hans 15-årige embetstid. Alt tyder imidlertid på at Olav var både klok og rettskaffen i sin embetsførsel og at han var i besittelse av betydelige diplomatiske evner. Han stod seg godt med både kongen og tyske kjøpmenn. Olav Trondsson var av adelig herkomst. Faren tilhørte trolig den høyadelige Smørhatt-ætten, mens moren var av Aspa-ætten. Det er blitt hevdet at Olav Trondsson var erkebiskop Gaute Ivarssons farbror, men det er neppe riktig. Olav Trondsson ble immatrikulert ved universitetet i Rostock 1430, hvor han 1433 tok graden som baccalaureus. 1438 ble han tildelt graden magister in artibus (i Greifswald). I de bevarte kildene omtales Olav som kannik i Nidaros for første gang 1446. Da erkebiskop Aslak Bolt døde 1450, valgte Nidaros domkapittel Olav til hans etterfølger. Etter sterkt påtrykk fra kongen ble imidlertid kapitlet tvunget til å gjøre om sitt valg til fordel for eventyreren Marcellus. Paven nektet i sin tur å utnevne Marcellus og providerte i stedet Henrik Kalteisen. Kalteisen ble tvunget til å forlate landet etter kort tid og søkte paven om avskjed. I mellomtiden styrte Olav Trondsson erkebispedømmet; hans kandidatur ble også fremmet på nytt av domkapitlet. Først 1458 gav paven Kalteisen avskjed fra stillingen som erkebiskop i Nidaros, samtidig som han utnevnte Olav Trondsson. Olav ble ordinert i Perugia i februar 1459 og overtok embetet året etter. I den turbulente tiden i 1450-årene klarte Olav å vinne kongens velvilje, noe som bl.a. resulterte i at kongen 1455 stadfestet domkapitlets gamle privilegier og innrømmet hver kannik en skattefri gård. For den norske kirken som helhet betydde det likevel mest at kongen 1458 stadfestet den såkalte Sættargjerden i Tønsberg fra 1277 vedrørende den omstridte kirkelige jurisdiksjon og kirkens friheter. Olav hadde en god del til felles med sin forgjenger i embetet, Aslak Bolt. Mens Aslak hadde vært mest opptatt av å styrke erkesetets økonomi, iverksatte Olav flere tiltak for å styrke domkapitlet. Trolig hadde Olav hovedansvaret for at domkapitlet fikk et nytt prelatur, idet det ble opprettet en stilling som erkediakon. Av jordebøkene for erkesetet kan vi slutte at Olav har utlagt en del av erkesetets jordegods til prebender for kannikene ved domkirken. Han la også et betydelig privatgods til domkirken med rett til inntektene av det i 30 år. Av økonomisk betydning for domkirken var det også at han fikk utvirket et avlatsprivilegium. Også Elgeseter kloster nøt godt av Olavs gjenreisningslyst. Klosteret hadde kommet i forfall; det kan se ut til at Aslak Bolt hadde disponert hardhendt over klosterets godsinntekter. Olav fikk klosteret på fote igjen både bygningsmessig og økonomisk og innsatte ny prior. 1474 drog erkebiskop Olav til Roma i følge med den nyvalgte bergensbiskopen. Hensikten med reisen var nok bl.a. å delta i feiringen av jubelåret 1475. Han nådde også frem til Roma, men døde der 25. november 1474. Olav ble gravlagt hos augustinereremittene i klosterkirken San Agostino. 1486 ble det lagt en stein på hans grav med følgende innskrift: Cui dederat sacram merito Norwegia sedem / Hic tegit Olaui frigidus lapis ('Olav, som Norge med rett hadde gitt den hellige stolen, her er hans ben lagt under den kalde sten'). (Fra Norsk biografisk leksikon: https://nbl.snl.no/Olav_Trondsson)
• Biografi: Olav Trondson var en norsk erkebiskop fra 1458 til 1474(født ca 1405 død 25. november 1474). Som selvskrevet formann i riksrådet, hadde erkebiskopen av Nidaros høyeste rang i Norge nest etter Kongen. Han var av Aspa-ætten på Nordmøre. Etter stridigheter med tyskeren Marcellus (biskop på Skálholt, Island), som var pavens kandidat, ble Olav utnevnt til erkebiskop 7. juni 1458 og viet i februar det påfølgende år i Perugia. I 1473 donerte han sitt jordegods til Nidaros domkirke for en 30-årsperiode (se Aspa-ætten). Olav Trondson døde under en reise til Roma og ble gravlagt der i klosterkirken Sant'Agostino. Gravplaten har inskripsjonen "CVI DEDERAT SACRAM MERITO NORVEGIA SEDEM HIC TEGIT OLAVI FRIGIDVS OSSA LAPIS", som betyr: Olav, som Norge med rett hadde gitt den hellige stol. Her er hans ben lagt under denne kalde stein. I samme kirke ligger sankta Monica gravlagt, mor til kirkefaren Augustin. (Fra Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Trondsson)
• Yrke: 1458; Erkebiskop i Nidaros

Notater:

Biografi:
Olav Trondsson (1458-1474)
Av Olav Martinsen

I 1458 lyktes det å få en ende på striden om Nidaros erkestol. Da providerte pave Calixtus Olav Trondsson til erkesetet. Høsten 1458 drog så Olav av sted til Roma. Hans formål var både å hente sitt pallium og å utføre forskjellige oppdrag for kongen. Olav traff paven i Perugia der denne oppholdt seg på veien til et møte i Mantova. Han fikk en god mottagelse og oppnådde det meste av det han ønsket. I Perugia ble Olav februar 1459 viet til erkebiskop. Sommeren samme år kom han hjem og overtok sitt erkebispedømme. Han var deretter erkebiskop i Nidaros i 15 år.
Kildene til denne tids historie er dessverre ganske knappe, og det er derfor bare bruddstykker av hans erkebispetid vi har kjennskap til. Men alt vi kjenner til, peker i samme retning, verken kongen eller Kalteisen synes noensinne å ha hatt noe ufordelaktig å si om ham. En fremragende kjenner av hans historie har karakterisert ham som «ein hederleg, klok og visleg mann». Til denne karakteristikken kunne en tilføye at han synes å ha vært utrustet med betydelige diplomatiske evner og statsmannskløkt.
På mange måter har Olav prøvd å ta opp arven etter sin store forgjenger Aslak Bolt, men Olav synes å ha vært en mildere prelattype. Selv hadde Olav arvet en del jordegods. En del av dette godset og alt sitt arvegods gav Olav i 1473 til Nidaros domkirke til bruk i 30 år. Imidlertid gikk godset ikke tilbake til arvingene. Det kom inn under en av kapitlets prebender, og først da det var gått over 100 år siden donasjonen, kom det tilbake til Olavs slekt.
Erkebiskopen prøvde også på andre måter å hjelpe sin domkirke, som også har merket følgene av de urolige 1450-årene. Under sitt opphold i Siena i 1459 etter at han hadde hentet sitt pallium, fikk han utvirket et syvårig avlatsprivilegium for domkirken. Også Elgeseter kloster nøt godt av erkebiskopens gjenreisningslyst. Det var kommet i forfall og sies å ha vært forlatt av munkene. Olav bygget klosteret opp igjen, gjenreiste det økonomisk, og det er vel rimelig å tro at det var ham som satte en av de ledende menn blant presteskapet ved domkirken til prior i Elgeseter.
Også for de fjernere deler av erkestiftet hadde erkebiskopen interesse. Vi vet at han hjalp bøndene i det avsidesliggende Hodal i Herjedalen til å få sin egen kirke og prest. Til takk sendte bøndene et bud med seks pund gjedder til erkebiskopen - en hyggelig gave å få i fastetiden!
Under Olav fikk domkirken et nytt prelatur, idet det ble opprettet et erkediakonat. Det er rimelig å tro at erkebiskopen har vært opphavsmann til dette. I hvert fall ser vi at han har lagt gods til dette prelaturet.
Ellers ser det ut til at Olav har opprettholdt et godt forhold til alle kanter, både til nordmenn og utlendinger. Også med kongen stod han seg godt. Med hanseatene stod han også på god fot. Som stor fiskehandler har han sikkert hatt handelssamkvem med dem.
Om erkebiskop Olavs forhold til kurien har kildene lite å berette. Han synes å ha betalt sine avgifter med det samme. Sommeren 1474 drog Olav av sted på en reise til Roma, antakelig for personlig å foreta den visitatio liminum som han var pliktig til å foreta hvert tredje år, men som erkebiskopen i Nidaros i regelen pleide å foreta ved procurator. Samtidig har han vel ønsket å komme til Roma i jubelåret 1475.
22. juni var han til stede i Bergen der domkapitlet skulle velge biskop etter nylig avdøde Finnboge. Da erkebiskopen var i byen, ønsket domkapitlet at han skulle overvære valghandlingen med noen av sine prelater og kanniker. Erkebiskopen gav straks valget sin stadfesting, og mens Te Deum ble sunget, ble den nyvalgte biskopen introdusert. Da Olav forlot Bergen, hadde han sikkert nok følge med den nye biskopen, som synes å ha stått erkebiskopen nær.
Olav nådde fram til den evige stad, men opplevde ikke jubelåret. Sta. Catharinas dag, den 25. november 1474, døde erkebiskop Olav Trondsson. Han ble gravlagt hos augustiner-eremittene i klosterkirken San Agostino, som fikk gaver for hans sjel. Biskop Hans Teiste har sikkert vært hos sin erkebiskop i hans siste stund, og er vel den som har sørget for begravelsen. Først atskillige år senere (i 1486) ble det lagt en gravsten på Olavs grav. På stenen stod denne innskriften:

Cui dederat sacram merito Norwegia sedem
Hic tegit Olavi frigidus ossa lapis.

508 år senere, under mitt Romabesøk i 1994, besøkte jeg San Agostino-kirken for å se etter erkebiskop Olavs gravsten. Den opprinnelige stenen var borte, men på en minneplate som var reist på en søyle, leste jeg:

Cui dederat sacram merito Norwegia sedem
hic tegit Olavi frigidus ossa lapis.
Obit Romae anno Salutis MCCCC LXXIIII
die XXV Mensis Novembris.

Under denne gravskrift kvilte fordum
her i Sankt Augustins kyrkje
Nordmannen OLAV Throndsson
24de erkebiskop i Nidaros 1439-1474
Det apostoliske setes legatus i Norge
Ved hans lenge gløymde legstad sette
landsmenn honom ein ny stein til minne
I Herrens år 1924

Sist oppdatert: 1996-12-21 00:42
(Hentet fra hjemmesiden til Den katolske kirke i Norge)

Familie/Ektefelle/partner: Eirik ?. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gurun Jonsdatter. Gurun døde 1577, Veidholmen, Smøla, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lisbet ?. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Ingeborg White

Notater:

Biografi:
Foreldra til Ingeborg var Auden Audenson og kona Lisbet. Auden var son til Auden Torsteinson, som var son til Torstein Erikson, f. kr. 1480, og kona Gunnbild Jonsdotter. Foreldra til Torstein var Erik Torsteinson, f. kr. 1440 og kona Ingeborg. Og Erik Torsteinson var dotterson til Ivar Trondson på Aspa, som var bror til erkebispen Olav Trondson.

Familie/Ektefelle/partner: Sebastian White. Sebastian ble født Sep 1591 , London, England; døde 1656, Åsskard, Surnadal,Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Margrete Mentzdatter von Ravensborg. Margrete ble født 1575 , Trondheim,Trøndelag; døde 1654, Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Margrete Hansdatter Holm. Margrete ble født , Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal; døde, Settem, Bøfjorden, Surnadal, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Gårdbruker i Aspa

Familie/Ektefelle/partner: Margrete Andersdatter. Margrete (datter av Anders Pederson) ble født 1635; døde 1704. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Beata Antoinette Irgens. Beata ble født 1671; døde 1731. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Maren Audensdatter Gyl
• Navneendring: Maren Audensdatter Kvisvik

Familie/Ektefelle/partner: Jon Arntsen Kvisvik. Jon ble født 1649 , Kvisvik, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jens Ivarson Gyl. Jens ble født 1645 , Gyl, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 1687, Gyl, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Anna Catharina Wulf. Anna (datter av Henrik Pedersen Wulff og Barbara Isaksdatter Hals) ble født 1708 , Korsnes, Halsa, Møre og Romsdal; døde 1760, Settem, Bøfjorden, Surnadal, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ane Pedersdatter Kamsvåg. Ane ble født 1694 , Straumsnes, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 1765, Gyl, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Gjertrud Larsdatter Aspen. Gjertrud ble født ca. 1705 , Aspa, Straumsnes, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 1747, Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maret Augustinusdatter Karlsvik. Maret ble født , Halsa, Møre og Romsdal; døde 1803, Settem, Bøfjorden, Surnadal, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Margrete Jensdatter Bergem

Margrete giftet seg med Ola Tørrissen Ramsli Bergem 1752. Ola (sønn av Tørris Anderssen Ramsli og Randi Olsdatter Gjul) ble født 1722 , Ramslia, Gyl, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 1764, Bergem, Nordistua, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Ingeborg Pedersdatter Meisingset
• Yrke: 'Gårdbrukerkone'; Type: Nistua, Meisingset, Tingvoll

Ingeborg giftet seg med Jørus Andersson Meisingset 1752. Jørus (sønn av Anders Larssen Meisingset og Brit Jørusdatter Rimstad) ble født 1725 , Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 1775. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Henrikka Bastiansdatter Torjul

Familie/Ektefelle/partner: Nils Kristenson Torjul. Nils (sønn av Kristen Nilson Torjul og Gjøri Markusdatter Torvik) ble født 1771 , Torjulvågen, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 1836. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Ane Olsdatter Bekken

Ane giftet seg med Ola Andersen Bekken 1788, Tingvoll kyrkje, Tingvoll, Møre og Romsdal. Ola (sønn av Anders Eistensen Bekken og Ane Olsdatter Haugen) ble født 1762 , Bekken, Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Anders jorusson døde «av langvarig sygdom» i 1794. Nettoverdet av buet hans vart på 697 rd. og vitnar om Stor velstand. I reide pengar fanst 190 rd. og heller ikkje så lite sølv, m. a. 6 matskeier med merka M. B., D. 0. D. og A. 0. 5. B. årstalet 1689 og eit sult-beger med bokstavane A. 1. S. og A.A.D. Dessutan ei brudekrone med blokker verdsett til 16 rd.

Av gardsreidskapar fanst ein jarnplog med jarnveltefjøl Dg ei lita horv med jarntindar, og av sjøreidskapar 6 sildgarn, ein fire- og ein femroringsbåt. Litteraturen var Møllers huspostille, Dansk bibel, Det nye teStamente, kjerkesalmebok og «Bibelske Kjerne». Krøtera på garden var 2 hestar, 9 kyr, 1 okse. 2 kviger, 15 geiter og 11 sauer.

Skiftet vart halde 21. oktober, og kornavlinga som var kome i hus vart taksert til 30 tønner. dertil fanst 6 tønner såkorn på stabburet. Garden var vel dyrka Og husa i god Stand, men jordprisane hadde stige nokså mykje sia siSte skiftet i 1775, da garden vart verdsett til 99 rd. Derfor meinte skrivar og skifterett «at det vilde blive for stort tab for de umyndige om enken eller de odelsberettigede i sin tid skulde indlose gaarden med al dens tilliggende herligheder af saug og kvern samt avslgaarden m. v. for saa ringe pris, der i betragtning av gaardens og husenes Forbedring» i dei 19 år som var gått. VerditakSten på garden vart difor no sett til 275 ml., som vart ein auke på 176 rd.

Familie/Ektefelle/partner: Ane Anbjørnsdatter Venås. Ane (datter av Anbjørn Olson Almvik og Brit Nilsdatter Almvikneset) ble født , Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 1818, Hanem, Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Peder giftet seg med Brit Olsdatter Havdal 1779. Brit ble født , Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Randi Halvardatter Øien. Randi (datter av Hallvard Olson Kvendset og Ildri Jonsdotter Øien) ble født 1810 , Todalen, Surnadal, Møre og Romsdal; døde 1873. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anders giftet seg med Marit Saltbones 1828, Tingvoll kyrkje, Tingvoll, Møre og Romsdal. Marit (datter av Steinar Andersson Brevik og Ingeborg Olsdatter Saltbones) ble født 29 Mai 1806 , Saltbones, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 1840, Bekken, Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Ola Haltvik.

Notater:

Ola Olsen var fødd i Bekken på Meisingset.
Bård Larsson Wenås kjøpte garden av Jakob Jakobson og fekk skjøte den 7/10 1822. Med garden fylgde halvdelen av Sogns lakse-vorpe og fjerdeparten i Angvik sagbruk. Han skulle svara kår til seljaren og kona og Gurå, søster hennar.
Bård Larsson budde på garden fram til 1829. Sia tok han over heimegarden Venås, og frå no av vart Haltvikmennene leiglendingar under garden der.
Ola Olson Bekken byksla garden ved kontrakt av 15/6 1829. Han betalte 80 spel. i innbyksel og skulle svara landdrotten sin med kone, 10 tønner havre, 4 tønner poteter, 1 tylvt 4 alns plankar, fritt husrom og for til 2 kyr og 10 småfe. Dessutan skulle han svara den landskylda som var vanleg for em leiglending, og uti denne hadde han lov til å hogge for sin eigen del 4 tylvter 4-alns tømmer i skogen.
Dette var hardare vilkår enn nokon "kondisjonert" mann kravde av leiglendingen sin.
Ola Olson var gift 1830 med Abelona Steinarsdotter Saltbones,
og med henne hadde han to born.-
1. Steinar, f. 1833, gift 1867 med Ane Olsdotter Hanemstrø frå
Øksendal. Dei kjøpte garden Stomsvik og har ætta si der.
2. Anne, f. 1835, gift 1868 med Ola Knutson Katvik.
Ola Olson døde 1836, og året etter vart enka oppattgift med Ole Einarson Bergem.

Fødsel:
Født i Bekken.

Familie/Ektefelle/partner: Abelona (Ablund) Steinarsdotter Saltbones. Abelona (datter av Steinar Andersson Brevik og Ingeborg Olsdatter Saltbones) ble født 18 Des 1812 , Saltbones, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 1889, Haltvik, Angvik, Gjemnes, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Beret Andersdatter Storset

Familie/Ektefelle/partner: Paul Larsson Storset. Paul (sønn av Nålevende og Nålevende) ble født 1782 , Vågbø, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 1831. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Maret Gunnarsdatter Hanem. Maret ble født , Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bosted: 1827; Flyttet fra Tingvoll til Stangvik, 34 1/4 år gammel. I minesterialboka er yrket oppgitt til Tjenestedreng.

Lars giftet seg med Lisabet Olsdatter Sandnes 28 Jun 1827, Stangvik kyrkje, Surndal, Møre og Romsdal. Lisabet (datter av Ola Erikson Sandnes og Maret Einarsdatter Hals) ble født 1793 , Sandneset, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 15 Jul 1868, Storset, Innistua, Tingvoll, Møre og Romsdal; ble begravet 2 Aug 1868, Tingvoll kyrkje, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]