"Husmannsplassen Nisjaøyan lå østenfor gården (Nedre-Nisja) og omtales av Ingebrigt Løken som en «deilig husmannsplass». Den skal i sin tid (før 1789) ha fødd 1 hest og 6—7 storfe og må antas å ha vært en av de aller beste plasser i det gamle Sunndal prestegjeld. Så vidt vi vet svarte den opprinnelig til de 2 øre bygsel og landskyld som offiseren Mathias Thams i 1722 satte seg i be— sittelse av i gården Nedre Nisja. Fra ca. 1755 hadde Lars Ivarsen Fale, gift med Mathias Thams's datter Helga, slått seg ned her og sittet som leilending under sin svigerfar og betalt landskyld til ham. Vel var ikke de nevnte 2 øre på lovlig måte ved rettens hjelp fraskilt den øvrige gård og identifisert med parsellen Øyen. Men det må være blitt ordnet slik ved privat overenskomst f. eks. mellom Lars og den daværende gårdbruker, som var stefar til Lars's hustru Helga. Vi hører også at parsellen ble inngjerdet. Imidlertid oppnådde den følgende gårdbruker å få kjøpt Øyen av Lars, etter at denne nylig hadde kjøpt den av Thams. Det synes å ha vært denne gårdbruker meget om å gjøre å få eiendomsretten til den hele gård samlet på en hånd. For å oppnå det gjorde han følgende innrømmelser: — Lars skulle for sin og hustrus levetid få beholde den parsell av gården de hittil hadde brukt, men fra nå av uten noen avgift, og dessuten som det synes i tillegg hertil en åker på 2 mål («Korsåkeren»), samt en skogteig i Stordalen, som Lars før hadde brukt mot å svare leie for den. Videre skulle Lars ha fritt brensel i gårdens skog «av det slags tre dertil alminnelig brukes», dessuten fri havning i gårdens mark for hans egne kreaturer og likeså høst og vår hjemme så lenge gårdbrukerens kreaturer beitet der. Lars skulle også være nærmest til mot betaling å få ta lauv og brott i gårdens øvrige skog. Alle disse rettigheter skulle Lars og hustru beholde sin levetid, i hvis hender enn gården måtte komme. Men etter Lars's og Helgas død skulle alle rettigheter falle tilbake til gården, uten at deres arvinger kunne kreve noen erstatning for dem. Det eneste som skulle tilfalle arvingene var husene på plassen, — de var Lars Ivarsens private eiendom.
-----
Dessverre gikk det ille med plassen Nisjaøyen. Ved den store elveflom i 1789 ble hele plassen med hus, åker og eng tatt av elven, men ingen mennesker.
-------
Med dette var denne familie for alle tider ferdig fra Nedre Nisja. Den tok senere opphold på gården Fostervoll i Øre." [1]