Johan Collett (født 22. mars 1775, død 19. juni 1827[1]) var en norsk jurist, embedsmann og politiker. Han representerte Buskerud amt på riksforsamlingen i 1814. Som amtmann var det han selv som var ansvarlig for gjennomføringen av valget i amtet. På Eidsvoll var han en av de fremste talsmennene for selvstendighetspartiet. Collett var sekretær i den viktige finanskomiteen, og han førte i pennen innstillingen som ledet frem til den store debatt om Eidsvollsgarantien 13. mai. Han satt senere på Stortinget i flere perioder.
Collett var født på herregården Rønnebæksholm ved Næstved i Danmark som sønn av kammerråd Johan Collett (1734–1806) og hans ektefelle Else Elisabeth f. Jensen. Familien var av norsk avstamning.[1] Senere flyttet familien og han vokste opp i København. Kun 18 år gammel ble han cand.jur. og startet sin karriere i embedsverket.
I 1802 ble han utnevnt til fogd i Buskerud og flyttet til Norge. I 1814 ble han først konstituert amtmann i Buskerud, senere overtok han embedet og hadde det til sin død.[1] Hans bolig fra 1808 er storgården Søndre Huseby i Lier.
Collett var bror av Jonas Collett og far til Peter Jonas Collett. Gjennom sistnevntes ekteskap var han også svigerfaren til Camilla Collett.
Collett mottok Vasaordenen i 1815 og i anledning Karl III Johans tronbestigelse i 1818 ble han ridder av Nordstjerneordenen. (Wikipedia)
1811 - 1872 (61 år)
[1] 
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt