Johan Castberg (1863-1926). Født i Brevik, Telemark. Han var sønn av tollinspektør Johan Christian Randberg Castberg og 1ste hustru Hanna Magdalena Frisak f. Ebbesen. Castberg tok juridisk embetseksamen i 1884. Han kom til Gjøvik som overrettssakfører i 1888. Han ble snart valgt som formann i Gjøvik Arbeidersamfund, og byen fikk en rik kulturperiode under hans lederskap. I 1892 ble han gift med Karen Kathrine f. Anker (1867-1932), datter av folkehøyskolebestyrer, senere postmester Herman Anker fra Hamar. De fikk sønnen Frede i 1893. Han ble siden også en kjent jurist. Familien bodde først på Hunn i Vardal. I slutten av 1890-årene bygde Johan Castberg sitt hus i sveitserstil i Østre Totenveg. Huset fikk navnet Fredevik etter sønnen. Også broren Leif Castberg (1876-1950) flyttet inn der med sin hustru Sigrid. Leif tok siden over brorens sakførerforretning. Fredevik, som står den dag i dag, ble et samlingssted for mange av landets ledende politikere og kulturpersonligheter. Johan Castberg var stortingsmann for Oppland fra 1900. Han sluttet seg til radikale Venstre og var hovedmannen bak opposisjonen mot samlingsregjeringen i 1903. Castberg stilte seg bak Georg Stangs nasjonale forsvarslinje. Castberg var med i spesialkomiteen i 1905 og ble tilbudt plass i Michelsens regjering i mars 1905, men avslo. Han ledet sammen med Konow opposisjonen i sterk motstand mot regjeringen og stortingsflertallet i diskusjonen om Karlstad-forliket i Stortinget i oktober 1905. Castberg var også glødende republikaner i 1905. Det ble gateopptøyer i Gjøvik i september 1905, i kjølvann av at han var hjemme noen dager. Folk tok sterk parti for og imot hans radikale standpunkter. Arbeidere fra Raufoss og fra Toten Cellulose ville reise inn til Gjøvik for å delta i spetakkelet (tok parti FOR Castberg), men fikk trussel om avkjed hvis de gjorde så. Castbergs politiske syn falt for øvrig sammen med Alf Mjøens, hans venn på Gjøvik gård. På Gjøvik gårds grunn ble også Castbergs egen avis, Vælgeren, trykt under ledelse av dr. Hans Volckmar. Som sorenskriver for Toten, Vardal og Biri flyttet Castberg til Undesløs i Østre Toten i 1906. Dette embetet hadde han til han i 1924 ble høyesterettsdommer. Hans navn er særlig knyttet til barnelovene, de castbergske barnelover, som ble vedtatt mens han var sosialminister 1913-1914.
1862 - 1926 (64 år)
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt