Notater
Treff 201 til 250 av 288
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 201 | Nedre Foss, Aker. | Grüner, Anne Margrethe (I537)
|
| 202 | Nedre Foss. | Bayesen, Margrethe Fredriksdatter (I1298)
|
| 203 | Nevnt i live 1380-83. | Aslaksson, Jon (I773)
|
| 204 | Nevnt i live 1385 - 1397. Var riksråd og var med på unionsmøtet i Kalmar i 1397 og ble slått til ridder der. | Sigurdsson (Smørhatt), Toralde (I768)
|
| 205 | Nevnt i live 1443. | Aslaksdatter, Jorann (I767)
|
| 206 | Nevnt som tjenestepike på Rugtvedt 1801. | Larsdatter, Inger (I1009)
|
| 207 | Nisjaøyen | Fostervoll, Mathias Larsson (I702)
|
| 208 | Nistu. | Gyl, Jens Ivarson (I891)
|
| 209 | Nistua, Fjøseid. | Fjøseid, Sigrid Isaksdatter (I775)
|
| 210 | Noen kilder angir navnet som Agnete (Folketelling 1910 og | Otterstad, Anette (I1447)
|
| 211 | Norsk journalist og forfatter, datter av Herman Anker. Ble 1892 valgt som første kvinne i Studentersamfunnets styre. Arbeidet 1910 - 20 som London-korrespondent for norsk aviser, bla. for Dagbladet. Kjempet for fredssak, kvinnesak og trygdesaker, og representerte norske kvinner på en rekke kontresser i utlandet. Utgav bl.a. sagaspiller Olavsbilæte (1930). (Kilde: Damms Store Leksikon 1985) | Anker, Ella (I1209)
|
| 212 | Norsk jurist, sønn av Johan Castberg. Dr.juris 1921, professor ved Universitetet i Oslo 1928-63, universitetets rektor 1952-58, 1962-76 president for kuratoriet ved Folkerettsakademiet i Haag. Utgav en lang rekke faglige arbeider som spenner over nosrske statsrettslige emner og rettsfilosofiske og folkerettslige emner. (Kilde: Damms Store Leksikon 1985) | Castberg, Frede (I1195)
|
| 213 | Norsk tekstilkunstner, gift 1) med Leon Aurdal, 2) med ludvig Eikaas. Elev på Ragnhild og Karen Prestgaards vevskole på Lillehammer 1926, Statens kvinnelig industriskole 1932-35. Utførte til å begynne med applikerte og broderte tepper i en streng ornamental kompoissjon. Arbeidet deretter med mer tradisjonelle vevteknikker. I 1970-årene ble hun opptatt av å finne nye materialer, som f.eks. metalltråder, nylon og plast. Har utført dekorative billedtepper for flere offentlig bygninger, bl.a. til Håkonshallen i Bergen (1959 - 61), sammen med Sigrun Berg og Ludvig Eikaas. (Kilde: Damms Store Leksikon 1985) | Anker, Synnøve (I1199)
|
| 214 | O.G. Forseth: Ole, f. 1779, døpt av Ibsen. Han var gift 1806 med enke Helge Evensdatter Einskogen. I dette ekteskap hadde han en datter Gjøri, døpt søndag trinitatis. Ole Olsen blev 2. gang g. 21. april 1829 med Eli Olsdatter Stranden, f. 1800. Med henne hadde han 5 barn: Helge, f. 1829. Gjøri, f. 1831. Ole, f. 1834. Ane, f. 1838. Isak, f. 1841. Broren Anders, f. 1767, overtok Forsetgården. 8 av 11 barn i 2 ekteskap døde som småbarn. Dordi overtok og giftet seg med Gunder Larsen Engen. De hadde 8 barn, hvorav den ene var Ingebrigt G. Forseth og forfatteren av bygdeboka Ole G. Forseth (?) Sistnevnte var eldst og overtok gården, og det står ikke mye om ham. Følgdende står om Ingebrigt G. Forseth: 7. Ingebrigt, f. 4. juli 1847, døpt 22. august s. a., konfirmeret 17. august 1862 1 Alvundeids kirke av sogneprest Schwabe. Han blev 1865 optatt som elev ved Klæbu seminar og demittert derfra 13. juli 1867 med hovedkarakter «Meget duelig» blev ansatt som lærer i fjellgårdene i Sunndalen 11. juni 1869. Blev den 28. desember 1871 gift med Guro Olsdatter Svisdal, f. 18. september 1842. Var ordfører i Sunndalen fra 1896 1901. Var medlem av Romsdals amtskolestyre. Var 2. gange stortingssuppleant for Rømsdals amt. 1 1894 søkte han og fikk avskjed som lærer på grunn av helbredshensyn. Deres barn: Dordi, f. 12. mars 1872, g. med Nils Olavsen Hol i Opdal i april 1905. Randi, f. 6. april 1874, g. 4. juli 1904 med Oliver Kårvåg av Kværnes. Oline, f. 16. desember 1875, g. 23. juni 1899 med Erik Olsen Jenstad. Gunnar, f. 24. oktober 1880, g. 6. juli 1909 med Guro Lars, datter Bruseth, f. 5. april 1884. Helga, f. 24. mars 1883, g. med Eivind Olafsen Hol fra Opdal 21. november 1909. Guro Olsdatter Svisdal døde den 31. august 1910. | Forset, Ola Olson (I322)
|
| 215 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I586)
|
| 216 | Ola Olsen var fødd i Bekken på Meisingset. Bård Larsson Wenås kjøpte garden av Jakob Jakobson og fekk skjøte den 7/10 1822. Med garden fylgde halvdelen av Sogns lakse-vorpe og fjerdeparten i Angvik sagbruk. Han skulle svara kår til seljaren og kona og Gurå, søster hennar. Bård Larsson budde på garden fram til 1829. Sia tok han over heimegarden Venås, og frå no av vart Haltvikmennene leiglendingar under garden der. Ola Olson Bekken byksla garden ved kontrakt av 15/6 1829. Han betalte 80 spel. i innbyksel og skulle svara landdrotten sin med kone, 10 tønner havre, 4 tønner poteter, 1 tylvt 4 alns plankar, fritt husrom og for til 2 kyr og 10 småfe. Dessutan skulle han svara den landskylda som var vanleg for em leiglending, og uti denne hadde han lov til å hogge for sin eigen del 4 tylvter 4-alns tømmer i skogen. Dette var hardare vilkår enn nokon "kondisjonert" mann kravde av leiglendingen sin. Ola Olson var gift 1830 med Abelona Steinarsdotter Saltbones, og med henne hadde han to born.- 1. Steinar, f. 1833, gift 1867 med Ane Olsdotter Hanemstrø frå Øksendal. Dei kjøpte garden Stomsvik og har ætta si der. 2. Anne, f. 1835, gift 1868 med Ola Knutson Katvik. Ola Olson døde 1836, og året etter vart enka oppattgift med Ole Einarson Bergem. | Bekken, Ole Olsen (I215)
|
| 217 | Ola Olson og Abelona var leiglendinger under Bård Larsson Wenås på Venås og det var svært harde vilkår. Ola døde i 1836 og Abelona giftet seg på nytt med Ola Einarson Bergem. | Familie: Ole Olsen Bekken / Abelona (Ablund) Steinarsdotter Saltbones (F121)
|
| 218 | Ola Olson ville ikkje byksle plassen, og bonden i Nistua (Bergsli) ville ikkje selje, og resultatet var at Ola vart sitjande her berre med stua og tomta. Det var derfor Ola Olson som bygde hus der dei no står. Ola Olson would not hire the farmland (and be a tenant) and the farmer in Bergsli would not sell the farmland. Therefore Ola became the owner of only the house and the lot. (Hans Hyldbakk) | Bergsli, Skomaker Ola (I1245)
|
| 219 | Olav Trondsson (1458-1474) Av Olav Martinsen I 1458 lyktes det å få en ende på striden om Nidaros erkestol. Da providerte pave Calixtus Olav Trondsson til erkesetet. Høsten 1458 drog så Olav av sted til Roma. Hans formål var både å hente sitt pallium og å utføre forskjellige oppdrag for kongen. Olav traff paven i Perugia der denne oppholdt seg på veien til et møte i Mantova. Han fikk en god mottagelse og oppnådde det meste av det han ønsket. I Perugia ble Olav februar 1459 viet til erkebiskop. Sommeren samme år kom han hjem og overtok sitt erkebispedømme. Han var deretter erkebiskop i Nidaros i 15 år. Kildene til denne tids historie er dessverre ganske knappe, og det er derfor bare bruddstykker av hans erkebispetid vi har kjennskap til. Men alt vi kjenner til, peker i samme retning, verken kongen eller Kalteisen synes noensinne å ha hatt noe ufordelaktig å si om ham. En fremragende kjenner av hans historie har karakterisert ham som «ein hederleg, klok og visleg mann». Til denne karakteristikken kunne en tilføye at han synes å ha vært utrustet med betydelige diplomatiske evner og statsmannskløkt. På mange måter har Olav prøvd å ta opp arven etter sin store forgjenger Aslak Bolt, men Olav synes å ha vært en mildere prelattype. Selv hadde Olav arvet en del jordegods. En del av dette godset og alt sitt arvegods gav Olav i 1473 til Nidaros domkirke til bruk i 30 år. Imidlertid gikk godset ikke tilbake til arvingene. Det kom inn under en av kapitlets prebender, og først da det var gått over 100 år siden donasjonen, kom det tilbake til Olavs slekt. Erkebiskopen prøvde også på andre måter å hjelpe sin domkirke, som også har merket følgene av de urolige 1450-årene. Under sitt opphold i Siena i 1459 etter at han hadde hentet sitt pallium, fikk han utvirket et syvårig avlatsprivilegium for domkirken. Også Elgeseter kloster nøt godt av erkebiskopens gjenreisningslyst. Det var kommet i forfall og sies å ha vært forlatt av munkene. Olav bygget klosteret opp igjen, gjenreiste det økonomisk, og det er vel rimelig å tro at det var ham som satte en av de ledende menn blant presteskapet ved domkirken til prior i Elgeseter. Også for de fjernere deler av erkestiftet hadde erkebiskopen interesse. Vi vet at han hjalp bøndene i det avsidesliggende Hodal i Herjedalen til å få sin egen kirke og prest. Til takk sendte bøndene et bud med seks pund gjedder til erkebiskopen - en hyggelig gave å få i fastetiden! Under Olav fikk domkirken et nytt prelatur, idet det ble opprettet et erkediakonat. Det er rimelig å tro at erkebiskopen har vært opphavsmann til dette. I hvert fall ser vi at han har lagt gods til dette prelaturet. Ellers ser det ut til at Olav har opprettholdt et godt forhold til alle kanter, både til nordmenn og utlendinger. Også med kongen stod han seg godt. Med hanseatene stod han også på god fot. Som stor fiskehandler har han sikkert hatt handelssamkvem med dem. Om erkebiskop Olavs forhold til kurien har kildene lite å berette. Han synes å ha betalt sine avgifter med det samme. Sommeren 1474 drog Olav av sted på en reise til Roma, antakelig for personlig å foreta den visitatio liminum som han var pliktig til å foreta hvert tredje år, men som erkebiskopen i Nidaros i regelen pleide å foreta ved procurator. Samtidig har han vel ønsket å komme til Roma i jubelåret 1475. 22. juni var han til stede i Bergen der domkapitlet skulle velge biskop etter nylig avdøde Finnboge. Da erkebiskopen var i byen, ønsket domkapitlet at han skulle overvære valghandlingen med noen av sine prelater og kanniker. Erkebiskopen gav straks valget sin stadfesting, og mens Te Deum ble sunget, ble den nyvalgte biskopen introdusert. Da Olav forlot Bergen, hadde han sikkert nok følge med den nye biskopen, som synes å ha stått erkebiskopen nær. Olav nådde fram til den evige stad, men opplevde ikke jubelåret. Sta. Catharinas dag, den 25. november 1474, døde erkebiskop Olav Trondsson. Han ble gravlagt hos augustiner-eremittene i klosterkirken San Agostino, som fikk gaver for hans sjel. Biskop Hans Teiste har sikkert vært hos sin erkebiskop i hans siste stund, og er vel den som har sørget for begravelsen. Først atskillige år senere (i 1486) ble det lagt en gravsten på Olavs grav. På stenen stod denne innskriften: Cui dederat sacram merito Norwegia sedem Hic tegit Olavi frigidus ossa lapis. 508 år senere, under mitt Romabesøk i 1994, besøkte jeg San Agostino-kirken for å se etter erkebiskop Olavs gravsten. Den opprinnelige stenen var borte, men på en minneplate som var reist på en søyle, leste jeg: Cui dederat sacram merito Norwegia sedem hic tegit Olavi frigidus ossa lapis. Obit Romae anno Salutis MCCCC LXXIIII die XXV Mensis Novembris. Under denne gravskrift kvilte fordum her i Sankt Augustins kyrkje Nordmannen OLAV Throndsson 24de erkebiskop i Nidaros 1439-1474 Det apostoliske setes legatus i Norge Ved hans lenge gløymde legstad sette landsmenn honom ein ny stein til minne I Herrens år 1924 Sist oppdatert: 1996-12-21 00:42 (Hentet fra hjemmesiden til Den katolske kirke i Norge) | Trondsson, Olav (I770)
|
| 220 | Omkom i brann. | Bergsli, Oddvar (I1249)
|
| 221 | Omkom på fiske utenfor Sula. | Andreassen, Peter Andreas (I1500)
|
| 222 | Oppgitt dødsårsak i Kirkeboka: Nervegigt. | Bergem, Ole Ingebrigtson (I58)
|
| 223 | Oppgitt dødsårsak: Alderdomssvaghed. | Rimstad, Eli Olsdotter (I81)
|
| 224 | Oppgitt fødested i minesterialboka i forbindelse med dødsfallet: Fredø = Frei. | Rimstad, Eli Olsdotter (I81)
|
| 225 | Oppistua, Fjøseid. | Fjøseid, Sigrid Isaksdatter (I775)
|
| 226 | Oppistua. | Gulla, Sjur (Sivert) (I123)
|
| 227 | Opplysninger fra Stein A. Waagbø: Giftet seg med en neger som hun fikk en sønn sammen med. Hun reiste tilbake til foreldrene sine i Kristiansund, men mannen kom og hentet henne tilbake til USA. | Waagbø, Lovise Pauline (I860)
|
| 228 | Peder, som i et gammelt dokument kalles Peder gundersen Havigen, var bosatt på gården lervig og var 'båtfører'. Gården var nemlig skysstasjon for reisende over Kristiania-fjorden til Vestfold. Den hadde rett til salg av brennevin. | Gundersen, Peder (I310)
|
| 229 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I1360)
|
| 230 | Roaldset i Gards- og ættesoge for Straumsnes: Ola og Ane enda som gardfolk på Rimstad i Tingvoll, men før det hadde dei vore på Frei i nokre år. Det er ei stor slekt etter desse folka, og mange har undrast på kvar Ola Knutson var frå. Gjørsviknamnet, som han nyttar fleire gonger framgjennom livet, kan tyde på at han var derifrå. Han var kanskje son til husmannen Knut Knutson i Gjørsvika.I 1801 var det ingen Ola Knutson i Gjørsvik, men ein 13 år gammal tenestedreng på Kårstein har dette namnet og kan vera den vi søkjer etter. | Gjørsvik, Ola Knutson Treekrem (I232)
|
| 231 | Romedal | Cold, Mette (I535)
|
| 232 | Romedal. | Hofer, Mette Nielsdatter (I539)
|
| 233 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I262)
|
| 234 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie: Nålevende / Nålevende (F6)
|
| 235 | Sandvik | Dahl, Ivar Gauteson (I1288)
|
| 236 | Sangerhausen, Thuingen. | Franck, Petter Frantzsen (I1974)
|
| 237 | Sebastian White kom frå London til Nordmøre i 1614 og busette seg på Åsgard kring 1617. Segna seier at han laut røme heimlandet for å berge livet i religionsstridane. Kjærasten hans skulle heite Beatrice. Foreldra hennar var katolikkar, og da dei fekk greie på at ho ville gifte seg med Sebastian og gå over til protestantismen, stengde dei dotra inn i klostret. Men den gode Sebastian fridde henne ut på eventyrleg vis og sigla hit med skatten sin. Denne segna er vel helst eit plagiat av ei gamal riddersoge. Det som ein trur å vita om Sebastian er at han var fødd i London i september 1591. Truleg var han soneson til ein Sebastian White, som var fødd i Normandie i Frankrike omlag 1525 30 og vart engelsk borgar i 1555. Far til Sebastian på Åsgard heitte visstnok George White og var trelasthandlar i London, og når sonen fann på å reise til Norge, så har nok helst dette stått meir i samband med spekulasjon i trelasthandel enn med religion og kjærleik. For nettopp i denne «hollendertida» var det pengar å gjera her til lands i trelasthandel, og mange utlendingar slo seg ned i Norge utetter 1600 talet. Tradisjonen, både i ætta på Åsgard og enda meir i ei grein av ætta i Rindalen, vil vita at herr Sebastian var av engelsk landadel. På ei altartavle som han skal ha gjeve til Stangvikkjerka etter han kom til Åsgard, seiest det at våpenmerket hans stod inn skore: to kvite duver og ei bikube. Sebastian var gift kring 1617 med Ingeborg Audensdotter av Tryggeætta på Aspa, og med henne fekk han ikkje berre Åsgard til heimafylgje, men også Bele, Husby og Hallset i Stangvik. Knarvik på Tustna og Myrset og Nedal i Kvernes. Mot Nedal og noko av Myrset makeskifta han åt seg Settem i 1639. Sebastian White og Ingeborg Audensdotter hadde fire born: | White, Sebastian (I345)
|
| 238 | Seljedal: Jon må ha vært en velholden mann, om ham heter det at han 'var den eneste mann i all Sunndalen som eiet noe'. | Snøva, Jon Ivarson (I979)
|
| 239 | Sentralsykehuset (St. Olavs hospital) | Storset, Olav (I63)
|
| 240 | Sjurstua | Rød, Ole Andersen (I985)
|
| 241 | Sjurstua. | Rød, Ole Andersen (I985)
|
| 242 | Som politivakt ble han snikmyrdet på Fillipinene straks etter at krigen der var slutt (den spansk-amerikanske borgerkrigen 1898 - 99) | Meisingset, Knut Ellingson (I135)
|
| 243 | Stege, Møller | Bojsen, Marie Elisabeth (I1202)
|
| 244 | Stranden. | Hol, Ole Ingebrigtsen (I883)
|
| 245 | Strinda | Johnsen, Karen Pauline (I1503)
|
| 246 | Strinda | Johnsen, Karen Pauline (I1503)
|
| 247 | Svein Hestnes (Dis) skriver at hun er født i 1730) | Polden, Mali Eivindsdatter (I117)
|
| 248 | Sykehuset het i 1960 Sentralsykehuset i Trondheim. | Storset, Kristen Erling (I52)
|
| 249 | Synnøve Audensdatter døde 1718 og let etter seg ein netto arv på vel 79 rd.. I buet fanst 3 sølvskeier og ein tomling og ikkje mindre enn 20 tønner havre, vurdert til 25 rd. Krøtera var 1 rødt skjut, 5 vaksne naut, 1 okse, 2 kviger og nokre kalvar og småfe. | Audensdatter, Synnøve (I906)
|
| 250 | Sängerhausen i Thüringen. | Franck, Frantz (I1976)
|