Notater
Treff 151 til 200 av 288
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 151 | I kirkeboka står det at han flyttet tilbake i 1900. | Meisingset, Kristen Ellingson (I126)
|
| 152 | I kirkeboka står han oppført med navnet Anders Olsen Sandnes. Det er grunn til å tro at han er født på Litl-Sandneset.Faren fikk skjøte på Innistua, Storset, 13/6-1864. | Storset, Anders (I19)
|
| 153 | I protokollen er foreldrene oppgitt til å være rengjøringspige Anna Marie Kristiansen f. 1872 og Ug. Arb.ved vandvesenet(?) Karl Gustav Bredesen f. 1867. | Bredesen, Karl Adolf (I1678)
|
| 154 | I Tingvoll kyrkje | Bergslid, Bergsvein (I244)
|
| 155 | Ingebrigt var en formuende mann. Under den store nordiske krig på begynnelsen av 1700-tallet ble han ilignet spesiell krigsskatt. Han var kirkeverge i Musgjerd sokn i åren 1682 - 84. Han levde ennå i 1724. Gården ble delt mellom han to sønner. | Snøva, Ingebrigt Jonsen (I978)
|
| 156 | Ingrid er min tipp-tipp-tipp-tippoldemor både på min mor- og farside. Helga Mathiasdatter er tippoldemor til min farmor Berit Skjølsvik. Gjøri Sivertsdatter er oldemor til min mormor Ellen Stomsvik. | Nisja, Ingrid Steingrimsdatter (I715)
|
| 157 | Innset | Bergplassen, Ole Pedersen (I1534)
|
| 158 | Jakob Sylte (DIS-treff skriver at hun døde i 1838. | Gjerstad, Ildri Ellingsdatter (I140)
|
| 159 | Johan Castberg (1863-1926). Født i Brevik, Telemark. Han var sønn av tollinspektør Johan Christian Randberg Castberg og 1ste hustru Hanna Magdalena Frisak f. Ebbesen. Castberg tok juridisk embetseksamen i 1884. Han kom til Gjøvik som overrettssakfører i 1888. Han ble snart valgt som formann i Gjøvik Arbeidersamfund, og byen fikk en rik kulturperiode under hans lederskap. I 1892 ble han gift med Karen Kathrine f. Anker (1867-1932), datter av folkehøyskolebestyrer, senere postmester Herman Anker fra Hamar. De fikk sønnen Frede i 1893. Han ble siden også en kjent jurist. Familien bodde først på Hunn i Vardal. I slutten av 1890-årene bygde Johan Castberg sitt hus i sveitserstil i Østre Totenveg. Huset fikk navnet Fredevik etter sønnen. Også broren Leif Castberg (1876-1950) flyttet inn der med sin hustru Sigrid. Leif tok siden over brorens sakførerforretning. Fredevik, som står den dag i dag, ble et samlingssted for mange av landets ledende politikere og kulturpersonligheter. Johan Castberg var stortingsmann for Oppland fra 1900. Han sluttet seg til radikale Venstre og var hovedmannen bak opposisjonen mot samlingsregjeringen i 1903. Castberg stilte seg bak Georg Stangs nasjonale forsvarslinje. Castberg var med i spesialkomiteen i 1905 og ble tilbudt plass i Michelsens regjering i mars 1905, men avslo. Han ledet sammen med Konow opposisjonen i sterk motstand mot regjeringen og stortingsflertallet i diskusjonen om Karlstad-forliket i Stortinget i oktober 1905. Castberg var også glødende republikaner i 1905. Det ble gateopptøyer i Gjøvik i september 1905, i kjølvann av at han var hjemme noen dager. Folk tok sterk parti for og imot hans radikale standpunkter. Arbeidere fra Raufoss og fra Toten Cellulose ville reise inn til Gjøvik for å delta i spetakkelet (tok parti FOR Castberg), men fikk trussel om avkjed hvis de gjorde så. Castbergs politiske syn falt for øvrig sammen med Alf Mjøens, hans venn på Gjøvik gård. På Gjøvik gårds grunn ble også Castbergs egen avis, Vælgeren, trykt under ledelse av dr. Hans Volckmar. Som sorenskriver for Toten, Vardal og Biri flyttet Castberg til Undesløs i Østre Toten i 1906. Dette embetet hadde han til han i 1924 ble høyesterettsdommer. Hans navn er særlig knyttet til barnelovene, de castbergske barnelover, som ble vedtatt mens han var sosialminister 1913-1914. | Castberg, Johan (I1206)
|
| 160 | John Larsson Harholt fikk skjøte på Rimstad 3/11-1868. "John Larsson fekk mykje å ta sine hender i da han kom til gards. Vånehusa som no står på garden, var det han som bygde i 1871 og søskenbarnet hans, Ola Storset, var byggmeister." (Hyldbakk). Mor til John Larsson, Ingeborg Drøpping, var søster til Brit Knutson Drøpping, mora til Ola Ingebrigtsen Storset. De to søstrene fra Drøpping giftet seg altså med hver sin Surndaling, og onkel og nevø (Ola Ingebrigtsen) kjøpte hver sin gard i Tingvoll. | Bergem, Ole Ingebrigtson (I58)
|
| 161 | Jon Ingebrigtsson var den siste som var husmann på Linsletta. | Bergem, Jon Ingebrigtson (I113)
|
| 162 | Julekort fra onkel Anton til mor (Kirsten) i 1986 (101 år gammel): "Mange tak for intresant brev. Jeg er frisk og har det bra. En kvinde komer in en dag om ugen og Alma & Bonmi lever her i byen. Alma og jeg gaar vi til kirken om søndan og ute til en Rest. for Dinner. Søns of Norway have en Lutefisk dinner en gang om året og jeg take i min family for a stora Dinner. Jeg kan ikke skrive norsk. God bless Anton Sige Hi til Birger. | Stomsvik, Anton Steinarson (I222)
|
| 163 | Jylland. | Godtzen, Søfren (Severin) Pedersen (I1281)
|
| 164 | Kammertjener hos Christian IV, senere organist og kannik i Roskilde | Dop, Willum (I531)
|
| 165 | Kanebogen | Henriksen, Hedvig Judith (I1374)
|
| 166 | Katolsk dåp. | Toresdatter, Thore (I1015)
|
| 167 | Kilde: Minnebok (Gulstua) | Meisingset, Kristen Ellingson (I126)
|
| 168 | Kilde: Vandelsattest skrevet av sogneprest S. Fjær datert 20. juni 1933. | Meisingset, Kirsten (I4)
|
| 169 | Kjent NRK-profil | Diesen, Erik Tangevald (I1347)
|
| 170 | Kjøge | Jensdatter, Anne (I1290)
|
| 171 | Kjøpte gården av Kongen. | Tøfte, Peder Andersen (I966)
|
| 172 | Kjøpte plassen Levvel under Elingård. | Olsen, Torbjørn (I320)
|
| 173 | Kjøpte Storset-gården. | Sandnes, Ane Larsdatter (I59)
|
| 174 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I1239)
|
| 175 | Knut emigerte til Amerika. Hyldbakk: Knut døde ugift. Som politivakt vart han snikmyda på Fillipinane straks etter at krigen var slutt (Den spansk-amerikanske krig 1898-99). | Meisingset, Knut Ellingson (I135)
|
| 176 | Kornelia var i 1865 enke og bodde sammen med sine barn. Hun står registrert som Husman uten jord. Hadde 2 kyr, 4 sau og 1 gris. Avler ingen ting når det gjelder jordbruk. Flyttet til Sauøya da hun ble gift. De overtok som husmannnsfolk i Støa. Senere overtok hennes yngste sønn Ingebregt som husmann i Støa. | Blostropsdatter, Kornelia Marie (I1526)
|
| 177 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I12)
|
| 178 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I13)
|
| 179 | Kvinneklinikken. | Bentsen, Rolf (I254)
|
| 180 | Larsstu, Reiten (Reitan?) | Reiten, Gunhild Knutsdatter (I989)
|
| 181 | Lauritz Smith var en dyktig og fremgangsrik forretningsmann som eide bedrifter i Stavanger, gårder utover i distriktene, foruten flere hus i og omkring byen, blant dem ”Villa Blidensol”. Han giftet seg med Johanna Margaretha Leigh, og hun fødte 16 barn, 9 av dem nådde voksen alder. | Smith, Lauritz Anderssøn (I447)
|
| 182 | Leopoldville | Dons, Wilhelm (I1210)
|
| 183 | Lervika, Åsprong. | Nes, Synnøve Ivarsdatter (I1248)
|
| 184 | Lillefos, Aker | Collett, Sophie Augusta (I1615)
|
| 185 | Lillefos, Aker | Steenstrup, Peter Severin (I1614)
|
| 186 | Lollands Sønder, Maribo. | Jensen, Else Elisabeth (I1619)
|
| 187 | Lærer i USA, død ugift. Teacher in USA, died unmarried. | Bergsli, Elen (I1244)
|
| 188 | Mag.phil. rektor i Stavanger, canonicus og sogneprest til Tvedt, asessor i Consistorialretten | Leigh, Michael Søffrensøn (I451)
|
| 189 | Martine ble fødd på Rødberg gnr 55 bnr 16 og overtok bnr 17 sammen med Carl Nielsen. | Mathson, Marthine (I280)
|
| 190 | Meisingset skysstasjon kom trolig i drift ca. 1900 som fast stasjon. Dagboka er borte, men stasjonsholdet der slutta visstnok i 1907. Stasjonsholderen, Anders E. Meisingset, hadde tre hester til rådighet på gården sin. Senere overtok Gjøvik og Gjøvikli skyssvirksomheten i denne del av kommunen. (Bygdehistorie for Tingvoll og Straumsnes, Bd. II, s. 107. | Meisingset, Anders Ellingson (I131)
|
| 191 | Menighetssøsterhjemmet. | Danielsen, Kirsten (I470)
|
| 192 | Merk kjøpte Nordmøre Bruk i 1932, og denne var i drift til ut på 1960-tallet. Arbeidsstyrken på bruket var på 25 - 60 mann, og var en viktig bedrift på Meisingset. Foruten sagbruk, var det også høvleri og kassefabrikk på Bruket. (Gravstøtte: Lars Merk Meisingset) | Meisingset, Lars Merk (I151)
|
| 193 | Merknad i kirkeboka: "Moderen kommet hjem fra Amerika. Barnet født på Skjølsvik. Faderen kommen ???, hereftet de skal boseætte seg paa hans fædrenegaard Storset." | Storset, Anna Emilie (I22)
|
| 194 | Midtåsenhjemmet, Nordstrand. | Bentsen, Rolf (I254)
|
| 195 | Minneord om Anders Myrset Det er med sorg og vemod vi har mottatt meldingen om at Anders Myrset har gått bort. Vi i Nordmøre og Romsdal Slakten husker Anders Myrset som gårdbrukeren på Myrset som ble innvalgt i slakteriets styret i 1961, og senere ble styreleder fra 1964. Dette tillitsvervet hadde han i hele 18 år fram til 1982 da han sa fra seg gjenvalg Anders Myrset hadde ikke bare tillit i egen organsisasjon. I 1964 ble han medlem i representantskapet i Norges Kjøtt- og Fleske, Norsk Kjøttsamvirke. Fra 1971 til 1981 var han årsmøtet og representantskapets ordfører i Norges Kjøtt og Fleskesentral og fra 1976-81 styreleder i Slakterienes Salgssentral (nå Gilde Norge). Dette er to av de høyeste tillitsverv i Kjøttsamvirket. At styrelederen i den minste slakteorganisasjonen hadde to så viktige sentrale tillitsverv samtidig i så mange år var uvanlig, og forteller om spesiell dyktighet og tillit. Anders Myrset var en velutrustet mann så vel fysisk som psykisk. Han var rakrygget i dobbelt forstand, velorientert, rask i oppfattelsen med god vurderingsevne. Hans gode vurderingsev gg egen evne d åuttrykke seg klart og greitt. Hans utmerkede ledelse av årsmøtene i Norges Kjøtt og Fleskesentral huskes ennå. Det var hele tiden en sterk gjensidig tillit mellom Anders Myrset og slakteriets daglige ledelse. Dette var en nødvendighet da det i Anders Myrsets tid som styreleder var flere kontroversielle utbyggingssaker til i Nordmøre og Romsdal Slakteri behandling. Som styreleder var Anders Myrset opptatt av hele organisasjsonens ve og vel og en fremtidsrettet utvikling. Anders Myrset både syntes og hørtes der han kom. Han skapte glede og fest rundt seg med sin vitalitet, gode latter, sin helt spesielle fortellerevne og fine humoristiske sans. Vi minnes Anders Myrset med i takknemlighet for det han for så vel Nordmøre og Romsdal Slakteri som for Norsk Kjøttsamvirke. Anders Myrset var dessuten en sann venn som det alltid var en glede å være sammen med. Tankene våre går i dag til Halldis og deres store familier som han var så stolt over og glad i. Molde, 15.11.99 Sigmund Tronstad (Driva 19.11.99) | Myrset, Anders (I42)
|
| 196 | Mo jordbruksskole. | Storset, Arne (I71)
|
| 197 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I10)
|
| 198 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I7)
|
| 199 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I6)
|
| 200 | Mulige gjenlevende oldebarn: Bjarne Glærum f. 1931 g.m. Reidun Settem Olav Glærum f. 1932 g.m. Magnhild | Bergem, Jon Ingebrigtson (I113)
|