Notater
Treff 101 til 150 av 288
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 101 | Født på Prestegården i Øvre Rendal. Etter at kommunen kjøpte den i 1918, ble den omgjort til lærerbolig. Dikteren Jacob Breda Bull vokste opp her. Rendalens gamle prestegård er nå Bull-museet, et biografisk og kulturhistorisk museum. | Eggen, Magni (I363)
|
| 102 | Gift Kolberg | Rød, Olava Marie (I300)
|
| 103 | Gift med Olav Anton Aalholm. Cand.jur. Ekspedisjonssjef i Innenriksdepartementet. Nazist, de ble skilt. | Fürst, Hanne (I464)
|
| 104 | Gift med Olav Anton Aalholm. Cand.jur. Ekspedisjonssjef i Innenriksdepartementet. Nazist, de ble skilt. | Fürst, Hanne (I464)
|
| 105 | Gift med snekker Ivar Åsprong i Kristiansund. Married to carpenter Ivar Åsprong in Kristiansund. | Bergsli, Gjertrud (I1243)
|
| 106 | Gift til Hals i Ålvundfjorden | Bergem, Knut Johnson (I114)
|
| 107 | Gjengstø Oppigard, Betna. | Meisingset, Anders Andersson (I143)
|
| 108 | Gustav Annæus ]ohnson Angvik bygde denne heimen (Strand, gnr. 7, bnr. 14) i 1912 og tok til med handel i husa her. Han hadde handla eit års tid på heimegarden Sletta, der far hans hadde starta med same handelen i 1909. Faren hadde og same året starta med tønnefabrikk nedmed dampskipskaia, og i 1916 bygde Gustav Angvik ein ny tønnefabrikkpå andre sida av kaia og hadde i krigstida ein nokså stor produksjon av silltønner. I november 1918 brann fabrikken ned, og den noverande fabrikkbygninga vart da oppført året etter. Mange men— neske har hatt arbeid her gjennom åra. I 1929 tok bilferja mellom Angvik og Tingvollvågen til å gå i rute, og som eigar av kaia og ferjetillegget, var det naturleg at Gustav Angvik og familien hans tok hand om denne samferdsla. I 1933 vart ferja ombygd avdi ho da hadde vorte for lita etter trafikken. I 1951 tok dei over ferja Kvanne—Røkkum og i 1954 vart den noverande bilferja bygd . I 1943 vart firmaet oppdelt i 3 aksjeselskap: handelen, ferja, og fabrikken, og i 1957 vart det bygd ny tidhøveleg butikk nærmare kaia, der handelen tok til i 1958. Omframt handelsstaden Strand åtte Gustav Johnson også den gamle plassen Myra, som han kjøpte i 1924. Her bygde han i 1947 nye hus, og sonen Torgeir eig no denne heimen. Gustav Annæus Angvik var f. 1888 og gift 1913 med Emma Toresdotter Skjølsvik, f. 1893. Dei hadde ni born. (Hyldbakk) | Angvik, Gustav Annæus Johnson (I1099)
|
| 109 | Går også under navnet Per Indseth. | Indseth, Peder P. (I1446)
|
| 110 | Haderslev, Jylland. | Garmann, Annechen Johannesdatter (I1300)
|
| 111 | Hallstein Olson kjøpte garden til sjøleige 1705 av buet etter presten Johan Mentzen og fekk skjøte 30. mars same året. Kjøpesumen veit vi ikkje noko om. På sommartinget i 1755 var Hallstein innklaga for retten av Jakob Teilgård uti Stangvika, som ville ta frå han garden med odelsrett. Hallstein sa at han no hadde brukt garden i 50 år utan lovleg tiltale og ville vera fri for noko søksmål. Han kravde 16 rd. i sakskostnad og la fram papir som synte at enkja etter futen Christian Rasbech hadde skjøta garden til Johan Mentzen i 1695 og at han sjøl hadde kjøpt garden av dødsbuet etter presten. Retten fann ut at garden hadde komi i citantens ættlegg i 1633 ved skjøte frå Oluf Parsberg til Henrik Mogenson Rytter. 1 1673 hadde så garden vorte utlagt i skifte til kona åt Jesper Lambertsen som arv etter broren Jens Henrikson Rytter. Den 12/3 1722 hadde så morbror åt saksøkjaren, Hans Henrikson Rytter, som eldste son etter far sin, overdrege odelsretten sin til Rasmus Teilgård. Denne hadde tinglyst odelsretten sin tri gonger, i 1722, 1730 og 1740. Men da han ikkje etter loven hadde løyst inn garden etter 20 år å rekna frå første tinglysinga i 1722, hadde han tapt løysingsretten sin. «Thi kiendes for ret efter loven som meldt at contraparten Halsten Olsen bør upaa anket beholde den omtvistede øres leie i gaarden Dryppingen, fri for citantens tiltale i alle maader. Prosesens omkostninger ophæves.» Den 78 år gamle gubben på Drøppingå rodde heim frå Stangvika med stor siger den femtande juli det året. Hallstein Olson og Sollau Andersdotter hadde fem born som vi veit om: | Drøpping, Hallstein Olson (I387)
|
| 112 | Halvor Tangevald hadde ur- og instrumentmaker-forretning på torget i Arendal. Det hendte de fikk bestilling på instrumenter til nye skip, og da tjente de godt. Halvor ble svært tunghørt, og derfor var mor i forretningen hans fra konfirmasjonsalderen. Halvor døde jo tidlig. Mor var da med på å avvikle forretningen. | Tangevald, Halvor (I469)
|
| 113 | Halvor Tangevalds bror, Laurits, bodde i Bygdø Allé. Han var forretningsmann og velstående. Når mor og hennes familie kom på besøk, ble de hentet av hester og landauer på bryggen i Christiania, og kjørte opp Bygdø Allé. Onkel Laurits hadd en gård i Solør, hvor mor også var på besøk i ferier. Onkel Laurits gikk fallitt. (Kilde: Lise Smith i brev til Arne Storset) | Tangevald, Lauritz Andreas (I1230)
|
| 114 | Han ble bøtelagt to ganger pga. knivstikking. | Tøfte, Ingebrigt Eriksen (I974)
|
| 115 | Han bodde på Aspa og var fehirde, dvs. rådsmann og ombudsmann for erkestolen i distriktet. Han eide også et stort antall gårder på Normøre, og la grunnet til ættas rikdom fram gjennom tida til 1700-tallet. | Trondsson, Ivar (I764)
|
| 116 | Han bygde huset som i dag står på gården. Initialene til Knut og kona står risset i en stokk i veggen, utført av sokneprest Christopher Danielsen. | Svisdal, Knut Olsen (I968)
|
| 117 | Han drukna ved bading i fjorden nedenfor Stomsvika, fikk krampe. | Stomsvik, Olai Steinarson (I221)
|
| 118 | Han var den første i slekta som bosatte seg på Nordmøre og ble på den måten stamfar til Aspa-ætta. | Toraldesson, Trond (I766)
|
| 119 | Han var sønn av lensmann Lars Merk. Lars kjøpte garden Aunan i Rennebu i 1728 og leide den ut i 20 år. Sønnen Lars overtok Aunan 1748. I Rennebuboka Bd. 4 står det at Rasmus Larsson var driver av Aunan i perioden 1744-1767. Her står det også at familien flyttet til Tingvoll i 1767. I 1769 kjøpte han Vågbø-garden i Tingvoll. | Merk, Rasmus Larson (I783)
|
| 120 | Hana, Høyland. | Godtzen, Elisabeth Søffrensdatter (I1280)
|
| 121 | Hana, Høyland. | Trane, Elisabeth Christensdatter (I1282)
|
| 122 | Hana. | Godtzen, Søfren (Severin) Pedersen (I1281)
|
| 123 | Hans Hyldbakk under Brevik: Anders Knutson Nesøy fekk byksel på garden av Fredrik Redeling Ross i 1781. Anders var f. 1733 pa garden Reitan og var bror til Ola Knutson som vart gardbrukar i Lamvika. Han var g. m. Fli Steinarsdotter Nesøya og var brukar der ein åtte års tid før han busette seg i Breivika. Foreldra til denne Eli var lensmannen i Brøske tinglag, Steinar Fredrikson Nesøy, f. Smiset, og kona Eli Bersveins-dotter. Same lensmann Steinar Fredrikson var elles første skule-1æraren i Øksendalen, og i bygdesoga si om Sunndalen og Øksendal seler den kjende læraren Ingebrigt Hagenson Løken at han gjekk for å vera den mest opplyste bonde nordafjells. Sonen Fredrik Steinarson Røen, bror til Eli, avløyste far sin i lensmannsombudet og sat i dette i over 40 ar. Det kan såleis seiast at det var gode evner i denne ætta. Anders Knutson og Eli Steinarsdotter hadde desse borna: | Reiten, Anders Knutsen (I949)
|
| 124 | Hemnskjela. | Rimereit, Sigrid (I40)
|
| 125 | Hennes døpenavn var Elen. | Stomsvik, Ellen (I127)
|
| 126 | Herman Anker (født 11. juli 1839 i Halden, død 9. august 1896 på Rød i Berg) var en norsk skolemann, som sammen med Olaus Arvesen grunnla den første norske folkehøgskolen: Sagatun på Hamar i 1864. Anker var cand.theol. fra 1863. Fra 1885 var han postmester i Hamar. Se https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Anker | Anker, Herman (I1201)
|
| 127 | Hopland. | Djuvstein, Mathias (I236)
|
| 128 | Hospice Lovisenberg. | Meisingset, Kåre (I158)
|
| 129 | Hovind, Aker | Thams, Mathias (I714)
|
| 130 | Hun ble oppkalt etter seilskuta Martha, første seilskute faren førte. Hun var med skipet Kotka til Australia da hun var ca 7 år. Faren ønsket å være mer sammen med sin yngste datter. Han var ansvarlig for å undervise 1.klasses pensum. Hun hadde med seg en tigertann og villsvintann og et strutseegg. Hans Bernhard har de to tennene. | Eriksen, Martha Sofie (I268)
|
| 131 | Hvaløy | Hvalø, Ole Pedersen (I315)
|
| 132 | Hylbakk skriver under Stomsvik 'Ane Olsd. Husby fra Hanemstrøa' . Under Haltvik: 'Ane Olsdotter Hanemstrøfrå Øksendal'. | Husby, Anne Olsdatter (I214)
|
| 133 | Hyldbakk: Lars var reisande agent for Gjøvik Støperi, seinare A/S G. Birkeland, og var em uvanleg god seljar. Han reiste mykje med rutebåtane her i fjordane, og difor vart han ofte kalla for "Lars Dampa». Det går mange historier om Lars: En reiste han sammen med en prest på Dampen. Presten: Du tjener godt du, Storset. Lars: Men så held e' flære prekå enn du og En gang snakket han varmt for en ovn han skulle selge: Denne ovene reduserer vedforbruket til det halve. Og når du har to, behøver du ikke å fyre i det hele tatt. Personlig brev fra Gunnar Birkeland i anledning hans død: Gunnar Birkeland Trondhjem T.heim 12/5-1934 Herr Lars Storsets paarørende, Tingvoll. Av "Romsdalsposten" ser vi at vor gamle agent Lars Storset er gaat bort. Vi vilde saa gjerne ha været representert ved begravelsen, men paagrund av den korte tid og voldsomt arbeidspress paa denne aarstid er det desværre ikke mulig. Vi sender idag en krans til Lars Storsets baare og vil herigjennom overfor alle hans paarørende gi uttrykk for vor sympati og medfølelse ved tapet av den gode ven og det eiegode menneske Lars Storset. Hans retlinjede og ærlige forreningsførsel, som overalt skaffet ham sympati og agtelse, kan staa som exempel for alle. Ærbødingst A/S Gunnar Birkeland Gunnar Birkeland. | Storset, Lars (I60)
|
| 134 | Hyldbakk: Martinus, f. 1869. Han tok eksamen ved Norges Landbrukshøgskule på Ås, vart først styrar av «Nordre Bergenhus Amts Landr. skole» og i 1918 styrar av «Møre Fylkes Landbruksskule» på Gjermundnes, der han slutta ved nådd aldersgrense i 1937. Han var i fleire år formann i Møre Landbruksselskap og var m. a. med på å få realisert bureisingsfeltet Solli Tørlend. M. O. Storset var g. m. Ingeborg Eri frå Lerdal i Sogn. Del har fem born: a. Olav, f. 1906, relsande for Sem & Stenersen, g. m. 1. Ragna Haukås frå Fræna. Born: Ragnar Morten Kolbjørn, f. 1945, g. m. 2. jensine Finnvik. Born: Inger Marie. b. Ottar, f. 1908, inspektør i Alfa Laval, sia kontorsjef i Trøn delag Mjølkesentral og avdelingssjef for A/S Landteknik, Trondheim, g. m. Jenny Støbakvik frå Godøy. Born: Magnar, f. 1937, ingeniør, Unni Margrete, f. 1944. c. Arne, f. 1910, gartnar, g. m. Ellinor Hille. Barn: Magnus, f. 1949. d. Leif Birger, f. 1915, meierist, no rekneskapskonsulent, g. m. Bergljot Ingebrigtsen, Ålesund. Born: Frode, f. 1945, Randi, f. 1948. | Storset, Martinus (I61)
|
| 135 | Hyldbakk: Anders Larsson var mykje med i bygdestyringa og vart første ordføraren i Tingvoll etter formannskapslovene i 1837. | Meisingset, Anders Larson (I139)
|
| 136 | Hyldbakk: Ane Einarsd. Engen eller Hafstad | Engen, Ane Einarsdatter (I1173)
|
| 137 | Hyldbakk: Bergsvein Toreson fekk skjøte på garden i 1919. I hans bruksdid har husa på garden vorte mykje omvølt og istandsett. Bergsvein har vore med i heradsstyre, skulestyre, jordstyre, skogråd m.a. og er med i styret for Tingvoll sparebank. Kona Anna Andreasdotter har vore lærarinne i Brakstad, Fagerli, Heggem og Angvik skulekretsar, og er f.t. medlem av Tingvoll heradsstyre, skulestyre og barnevernsnemnd. | Skjølsvik, Bergsvein Toreson (I1088)
|
| 138 | Hyldbakk: Det var Tore som bygde attåt dei noverande kårhusa på garden kring 1888. I 1898 bygde han det fjøset som no er. Tore hadde stor interesse for jorddyrking, og det var han som braut opp mykje av den dyrkajorda som no er på garden. Før var det mest berre bakkane frammmafor husa og eit stykke sørafor som var skikkeleg oppdyrka. Tore Bergsveinson var mykje med i bygdestyringa og hadde mange tillitsverv. M.a. var han varaordførar, overformyndar, lagrettmann, sutskiftingsmann og valmann ved utkåring til stortingsmenn for Romsdals amt. Dessutan var han med i styret for Tingvoll Sparebnak i 16 år, frå starten av. | Skjølsvik, Tore Bersveinson (I84)
|
| 139 | Hyldbakk: Gift i 1833 med Lars Andersson Bøvra frå Surnadal. Dei kjøpte garden Harholt i Tingvoll og busett seg der i 1835. Sønnen John Larsson Haholt fekk skjøte på Rimstad i 1868. Søskenbarnet hans, min oldefar Ola Ingbrigtson Storset, var byggmester for det nye våningshuset på Rimstad. | Drøpping, Ingeborg Einarsdotter (I403)
|
| 140 | Hyldbakk: LINSLETTA III Ingebrigt Jonson Bergem frå Ytre Tuvteigen fekk den 4/7 1822 byksel på denne plassen av dei to mennene Peder Rolvson i Oppistua og Torstein Olson i Austistua på Bergem. Plassen kan såleis ikkje vera akkurat den same som den Jo Pederson hadde. Det ser ut til at mennene på Bergern har ått kvar sine teigar på Linsletta og nøko låg i sameige av innmarka her. | Familie: Ingebrigt Jonson Bergem / Brit Knutsdatter Drøpping (F45)
|
| 141 | Hyldbakk: Ola Andersson Sjøflot frå Surnadal gifta seg med enkja Guri Einarsdotter og tok over gardsdrifta. Ola var. f. 1689 1 Utistua på Sjøflot, og han og Guri hadde tri born: 1. Anders, f. 1721, g.m. Ildri Halivardsdotter Gjeldnes, Oppistua. 2. Beret,f. 1724, g.m. Kristen Jonson Øyen. 3. Beret, f. 1727, g.m. Anders Larsson Kvendset, Austigard. Ola Andersson skulle vera ein uvanleg drivande kar. Han dreiv mykje med båtbyggjing og hadde verv ovafor Halsabrua. Seinare hadde han kåråkeren sin der, og han helter Brusetåkeren den dag i dag. Det er 6g fortald at han bygde båtar heime på Bruset og køyrde dei til sjøss. l 1731 kjøpte han garden av Jon Kristenson Enge og vart sjoleigar. Ola døydde 1753. Nettoverdet av buet hans var 482 rd., og buskapen var 9 kyr, 2 kviger, 3 oksar, 20 sauer og 20 geiter. | Sjøflot, Ola Andersson (I399)
|
| 142 | Høvik. | Halvorsdatter, Anne Marine (I1004)
|
| 143 | I 1742 kjøpte Anders Larsson saman med Gunnar Olson i Bortistua garden Holtan, som sia kom til å fylgje dei to gardane som avlsbruk med kvar sin halvpart. Anders Larsson døde 1762 og let etter seg ein arv på 7 rd. 1 ort. I buet vart registrert 40 rd- i reide pengar, som han hadde hatt inn— låst i «et jernlåsferdigt kammer». Som kårfolk hadde Anders og kona bygd seg ei lita stue, som dei no hadde budd 11 år i. Tømmeret til denne stua hadde han teke i felles skog med Gunnar Bortistua på det vilkåret at stua etter deira tid skulle fylgje garden som madstue. (Hans Hyldbakk) | Meisingset, Anders Larssen (I953)
|
| 144 | I desember 1968 fikk Olav T. Meisingset & Co. av bystyret i Molde entreprisen på bygging av Årø flyplass i Molde. Han drev entreprenørselskapet sammen med Lars E. Meisingset, gårdbruket på Negard Rotås. | Meisingset, Olav (I1032)
|
| 145 | I dette år fikk denne Ancher "fornyelsespatent" som norsk-dansk adelsmann, med navnet Anker | Anker, Nils (I1220)
|
| 146 | I folketellingen for 1900 er han registrert under Storset, men som fraværende. Antatt oppholdssted: Søndmør. | Storset, Ingebrigt (I21)
|
| 147 | I Folketellingene er adressen oppgitt til å være Malmø Brogate 29. | Bentsen, Bent (I267)
|
| 148 | I Gards- og ættesoge for Tingvoll: Maria Andersdotter Kvande. | Årnes, Maria Andersdatter (I2083)
|
| 149 | I kirkeboka står det at han bodde i Bogstadveien 27 da han døde. Oppgitt dødsårsak: Thromosis cerebri (blodpropp i hjernen). | Bredesen, Karl Gustav (I2228)
|
| 150 | I kirkeboka står det at han er gravlagt på Chacarita Inglesm den engelske del av kirkegården,se https://en.wikipedia.org/wiki/La_Chacarita_Cemetery | Eriksen, Hans Bernhard (I289)
|