Notater
Treff 1 til 50 av 288
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1 | "Anmærkninger: (Konfirmandens Kristendomskundskab m.V: Meget godt" | Storset, Martinus (I61)
|
| 2 | "Han omkom ved forlis ute ved Lyngholmen ved Haugesund den 1. mars 1906. Han stod da ombord i S/S "Tor". Han ligger begravet i Haugesund". (fra avskrift fra en skriv fra hans far). | Sæter, Jens (I2602)
|
| 3 | "Ingebrigt Jonsson var snikkar og tømmermann og dertil ein opplyst mann for si tid." (Hyldbakk) | Bergem, Ingebrigt Jonson (I110)
|
| 4 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I1603)
|
| 5 | Aalborg | Kløcker, Abraham (I1305)
|
| 6 | Aalborg | Kløcker, Helvig (I1307)
|
| 7 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I1140)
|
| 8 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I5)
|
| 9 | Anders Ambjørnsen drukna i Hanemsvatnet den 26. januar 1851 saman med Tørris Tørrissen Rotås og Lars Tørrissen Hanem. Den siste var da 19 år gammal, eg jordkar på Hanem og trulova med Ane, søster hans Anders Ambjørnsen. Anders og Tørris Rotås hadde vore på takstferretning den laurdagen og kom att til Hanem seint på natta. Dei vekte da Lars Tørrissen som låg i Stallen, og fekk han til å skysse seg med hest og slede. Det var meininga han først skulle kjøre Tørris borti Skaret og skysse Anders heim etterpå, men da dei kem litt utom Fiskarneset køyrde dei seg nedi ei råk, og både hest og karar sette livet til. Kjerkefolket fann dei søndagsmorgonen da dei skulle til kjerka. Det har vore sagt at denne ulykka tok hardt på Ane, søster hans Anders. Men som alt fortald vart ho like vel gift året etter med Mathias Angvik. Om Anne Einarsdetter, enka etter Anders, har dei gamle fortald at ho var ei overlag dugande kone, som heldt det reint og ryddigt ikring seg. Gjestfri og velgjerdsam mot andre var ho og. Mea ho sat med garden kjøpte ho kvart år ei tønne rug eg ein ankar brennevin til jul, og av dette delte ho ut 2 potter til kvar dreng eg "1 potte til kvar av tenestegjentene. Dette var vel elles noko som høyrde til rettane åt tenestefolk før i tida. | Meisingset, Anders Anbjørnsen (I916)
|
| 10 | Anders jorusson døde «av langvarig sygdom» i 1794. Nettoverdet av buet hans vart på 697 rd. og vitnar om Stor velstand. I reide pengar fanst 190 rd. og heller ikkje så lite sølv, m. a. 6 matskeier med merka M. B., D. 0. D. og A. 0. 5. B. årstalet 1689 og eit sult-beger med bokstavane A. 1. S. og A.A.D. Dessutan ei brudekrone med blokker verdsett til 16 rd. Av gardsreidskapar fanst ein jarnplog med jarnveltefjøl Dg ei lita horv med jarntindar, og av sjøreidskapar 6 sildgarn, ein fire- og ein femroringsbåt. Litteraturen var Møllers huspostille, Dansk bibel, Det nye teStamente, kjerkesalmebok og «Bibelske Kjerne». Krøtera på garden var 2 hestar, 9 kyr, 1 okse. 2 kviger, 15 geiter og 11 sauer. Skiftet vart halde 21. oktober, og kornavlinga som var kome i hus vart taksert til 30 tønner. dertil fanst 6 tønner såkorn på stabburet. Garden var vel dyrka Og husa i god Stand, men jordprisane hadde stige nokså mykje sia siSte skiftet i 1775, da garden vart verdsett til 99 rd. Derfor meinte skrivar og skifterett «at det vilde blive for stort tab for de umyndige om enken eller de odelsberettigede i sin tid skulde indlose gaarden med al dens tilliggende herligheder af saug og kvern samt avslgaarden m. v. for saa ringe pris, der i betragtning av gaardens og husenes Forbedring» i dei 19 år som var gått. VerditakSten på garden vart difor no sett til 275 ml., som vart ein auke på 176 rd. | Meisingset, Anders Jørusson (I204)
|
| 11 | Anker: Norsk slekt, kom til Norge fra Sverige i 1668 da Erich Olsen Ancher slo seg ned som kjøpmann i Christiania. Bernt Anker, Peter Anker, Carsten Tank Anker og Peder Anker hører til slektens mest kjente medlemmer. (Kilde: Damms Store Leksikon 1985) | Anker, Erik (I1227)
|
| 12 | Av svensk herkomst.(Closson) | Clauson, Ellen (I1082)
|
| 13 | Axel Smith: At Lars Larsen, Sønn av Lars Andersen, er identisk med Lars Larsen Tagneval i Brevik, går ikke direkte fram av bygdeboken, men indirekte: på s. 172 står det at Anne Marine ble gift med Lars larsen Sortedal. Ingen andre med navn Lars larsen er døpt i 1811. Boken C.S. Schilbred: Brevik gjennom tiden, bind 1. Oslo 1946, nevner på s. 93 Lars Larsen Tangevald som en av de få i Brevik som ennå solgte trelast til hollendere og østfriesere. Ellers er LLT ikke omtalt i boken. Barn: Hanne Marie f. 20.11.1848. Barnet døde innen hjemmedåpen ble stadfestet i kirken. Laurits Andreas f. 19.1.1850. Larits Andreas. Hanna Christiane f 6/7-1853 Halvor f 3/12-1856, døpt 26/12.1856 Lise Marie Larsen, f. ca 1859 | Tangevald, Lars Larsen (I1003)
|
| 14 | Axel Smith: Fra ca 1777 til 1799: bonde på Øvre Sortedal fra ca 1800 - 1802: eier og bonde på Tangvall gård (gnr. 38 | Sortedahl, Anders Larssøn (I1018)
|
| 15 | BARNDOM OG UNGDOM Vi er samla i dag for å ta farvel med Judy. Eg vil seia nokre ord frå familien om vår kjære mor, hustru og svigermor. Ho vart fødd i Los Angeles i California i 1950 og adoptert av Clinton og Grace Stomsvik nokre dagar seinare. Seinare adopterte Clinton og Grace ei jente til som heiter Bonnie. Farfar til Judy hadde utvandra frå Stomsvika i 1905 og far hennar Judy var oppsynsmann i vegvesenet i Los Angeles. Mora hadde vakse opp på prærien i Nebraska og var sjukepleiar. Mamma voks opp i adventistkyrkja, og bevarte eit nært forhold til Jesus heile livet. Den neste engelske salma vi skal syngja, “Jesus Loves Me”, song ho både i barndomen og på dødsleiet. I tenåra var ho vitne til den dramatiske borgarrettskampen i USA. Dette prega henne, og seinare kunne ho fortelja engasjert om denne tida. Ho interesserte seg for levekåra til minoritetskulturane. I dag er postludiet vårt lånt frå afro-amerikanske gravferdstradisjonar. SOSIALT ENGASJEMENT I MELLOM-AMERIKA Ho var ein flittig student, og tok to mastergradar, ein i sosialantropologi og ein i helsepedagogikk. Like imponerande var det sosiale engasjementet. Ho nøgde seg ikkje med eit behageleg mellomklasseliv i Los Angeles, men reiste til eit Mellom-amerika prega av spenningar og borgarkrig. Fyrst til Chiapas i Mexico for å gjera feltarbeid for masteroppgåva: Ho budde saman med indianarane i ei stråhytte ute i jungelen for å kunna skildra samfunnsendringane i møte med vestleg kultur. Deretter fór ho ned til Nicaragua for å undervisa på sjukepleiarskule. Då borgarkrigen kom farleg nær, og bombeskralla kunne høyrast, valde ho Honduras som neste mål, og underviste i kvinnehelse der. Då ho etter eit par år ute reiste heimatt til Los Angeles, jobba ho i eit prosjekt på eit sjukehus i Hollywood med helseinformasjon og -hjelp til gravide innvandrarar frå Mexico, som berre snakka spansk. Ho var hovudforfattar for ei biletbok på spansk med lettfattelege opplysningar om graviditet og helse for mor og barn. Då vi sønene dro til urolege plassar i verda, som då Jan fór til Vestbreidda, nemnde ho at ho ikkje kan klaga over det, sidan ho sjølv budde i borgarkrigsherja land og skremde livet av si mor! TIL NOREG Så kjem vi til 1980. Det året hadde min far Bjarne studiepause, han tok fri og reiste på besøk til slekt og vener i USA. Han hadde eigentleg ikkje tid til å reisa til Los Angeles, men med hjelp frå venene kom han seg dit likevel og møtte Judy. I to år sende dei kjærleiksbrev på lydband att og fram over Atlanterhavet, før dei gifta seg i 1982 i Los Angeles. I studietida hans Bjarne budde dei i Ytre Enebakk, og i turnustida hans oppheldt dei seg i Lærdal og seinare på Tingvoll i 1984. Eg, Leif Arne, vart fødd i 1983 i Lørenskog, og Jan og Erlend i 1986 i Kristiansund. PÅ TINGVOLL Arbeidsliv Då småbarnsperioden var over, tok ho arbeid. Ho fekk jobb som flyktningekonsulent siste halvdel av 90-talet. Som flyktningekonsulent brukte ho kunnskapen om antropologi og kultur til å halda kurs i norsk kultur for flyktningar. Ho hadde jo sjølv personleg erfaring med å tilpassa seg den norske kulturen. I dei periodane det ikkje fanst nok flyktningar, jobba ho som saksbehandlar på sosialkontoret. Frå århundreskiftet var ho sekretær for legevikarbyrået MedPro her på Tingvoll. Seinare jobba ho med administrasjon og regnskap for Bjarne. Aktivisme Også etter ho slutta som flyktningekonsulent engasjerte ho seg i ei gruppe som var ein møtestad mellom flyktningar og bufaste i Tingvoll. Ho involverte seg personleg i fleire individuelle asylsaker. Det hende ofte at ho bad folk frå asylmottaket på middag heime hos oss. Ho var også med på å driva det tradisjonelle kristne miljøet, spesielt i Normisjon. Ho var aktiv i kvinneforeininga her på Tingvoll i mange tiår, ho var leiar der i fleire år og også regionleiar for Normisjon Møre i 4 år. I tillegg leidde ho Diakoniutvalet i 8 år, og var sundagsskulelærar på Tingvoll frå 80-talet, og i Torjulvågen frå 90-talet, til saman 20 år. For 10 år sidan konfirmerte ho seg som lutheranar, og om ikkje det var nok: For ikkje lenge sidan vart ho norsk statsborgar. SOM PERSON Når eg tenkjer på henne som person, var ho spennande å prata med om mangt og mykje, både personlege tema og når vi snakka om litteratur eller samfunn. Ho var veldig glad i å lesa. Det hende mange gonger at vi sønene var begeistra for ei science fiction-bok, og så synte det seg at ho hadde lese same boka 10 år føre vi var fødde! Ho likte å laga mat, og var ein trendsetjar med meksikansk og kinesisk mat og brownies. Ein gong vart ho utfordra til å laga kinamat for heile bygda på Sortdal gjestegard, og den utfordringa greidde ho med glans. Ho elska å halda på i hagen, og laga saft, syltetøy og gele av det ho hausta inn der. Både dette og amerikanske jolekaker selde ho på jolemesse til inntekt for misjonen. Gjestfri og morosam Vi kjenner også Judy som ein med frisk humoristisk sans. Ho likte å invitera på festlege lag og laga god mat og god stemning. Skulekameratane våre fekk alltid tilbod om middag, langt ut på vidaregåande. DEN SISTE TIDA På eldre dagar vart ho mindre reisefør, men i fjor vår fekk ho seg ein siste tur til California, der ho fekk eit flott møte med kjær slekt. Dei to kusinene hennar, Brenda og Joanie, var som søstre for henne, og dei hadde båe to reist hit til Tingvoll fleire gonger. Den ålvorlege tarmkreften kom overraskande på oss no i august. Berre 21 dagar etter diagnosen forlét ho oss. Dei siste 4 dagane fekk ho vera heime med oss i Ørabakken. Til og med på sjukeleiet og på dødsleiet var ho full av liv, gjestfri og morosam. Ho passa på at gjestene vart budd på kaffi og ein stol å sitja på. Ho bad meg senka skuldrene og ikkje stressa på hennar vegne. Då heimesjukepleia spurde korleis ho hadde det, var svaret: “Som plommen i egget.” Kvar dag las vi opp meldingane og helsingane ho fekk. Ho var overvelda over all oppmerksamheita, og skjøner ikkje sjølv kvar all denne kjærleiken kom frå. Men vi kring henne veit at vi berre svarar på den omtanken, innsatsen og humøret ho har spreidd gjennom sju tiår. I møte med døden var ho tolmodig og sterk. Ho planla sjølv gravferda, spesielt all musikken. Ho uttrykte takk over å ha levt eit rikt liv og å ha gjort alt ho ønska seg, og ho gledde seg til å møta Jesus. Vi kring henne vil alltid hugsa nære samtalar, salmesong og diktlesing på dødsleiet. Bror min, Jan, takka henne hjarteleg for at ho har vore slik ei god mor. Då seier ho avslappa: “Det skulle bare mangle.” | Stomsvik, Judy (I11)
|
| 16 | Barnebarnet til Gurå, Nils Husby, ble bonde på Venås. Barnebarnet til Jon giftet seg med Kristen Torjul, og ble mine tippoldeforeldre. | Familie: Kristen Jonson Øien / Beret Olsdatter Bruset (F196)
|
| 17 | Barnebarnet til Gurå, Nils Husby, ble bonde på Venås. Barnebarnet til Jon giftet seg med Kristen Torjul, og ble mine tippoldeforeldre. | Øien, Kristen Jonson (I395)
|
| 18 | Barnet døde innen hjemmedåpen ble stadfestet i kirken. | Tangevald, Hanne Marie Larsdatter (I2409)
|
| 19 | Bersvein Olson Bergsli kom fra Bergslia, Nistu og giftet seg med Kari Hanemstrø. De hadde et barn som døde i barneseng. | Hannemstrøen, Bersvein Olson (I328)
|
| 20 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I8)
|
| 21 | Ble født i Dybvaag iht. Folketelling 1891 for Hisøy herred. | Jensen, Anne Marthine Andersdatter (I593)
|
| 22 | Ble gift med enka i Nistua, Bersgli. Hyldbakk: Isak Olson var f. 1841 1 Øksendalen og dreiv som skipstømmermann. Han var også ein uredd bjørneskyttar, og her pa garden (Bergslia) finst enno munnladningsbørsa hans med kuleforma, som han støypte kulene i. Forutan dette våpnet har garden og i forvaring ein 85 cm lang sabel med årstalet 1513 på klinga. Men denne har nok vore pa garden før Isak si tid. Isak Olson døde 1919. Se også bjørnehistoria fortalt av Lars E. Meisingset (Rotås). | Bergslid, Isak Olson (I327)
|
| 23 | Ble husmann på Skålnesset | Skar, Ola Eivindson (I1174)
|
| 24 | Ble til daglig kalt Rikka Holmeide. Hun startet butikken på Evetun og bodde der også mens Maren og Løve Vebenstad drev butikken. | Meisingset, Henrikke Anna (I148)
|
| 25 | Blostrupsplass. | Olsson, Blostrup (I1532)
|
| 26 | Bortistu. | Forset, Ingebrigt Gunderson (I2121)
|
| 27 | Bragernes | Eliasdatter, Elisabeth (I1225)
|
| 28 | Brev fra Bjørnstjerne Bjørnson: Brev til Herman Anker Paris, julen 1882 Kjære Anker! 1000 tak for dit brev med de mange snirkler i tanken, et skridt frem og et tilbage hele veien. Ja, tro mig, den tid jeg var den gladeste blandt de glade på Sagatun og lo og sloges med dig, det var den deiligste tid i mit liv og som jeg ved aldrig blir overtruffet. Sjælesamfund er det største på jorden. Herude mellem os av det ny er det intet, ja kan ei heller blive det i den første menneskealder. Du tror ei på at opdragelsens makt kan forbedre menneskene? Ja så er der ingen som kan det. Jeg ved nok dette med troen og dåben osv. men vi ved nu hvor langt det rækker, vi ved hvilke mennesker det hjælper og nøiagtig hvad slags. I, kristne, I kunde være en verdensvelsignelse, men nu er I en verdensskade. Idet I forkynder at I har en universalmedicin som kan hjælpe ubetinget alle, og så lægger I hindringer i veien for alle andres arbeide, ja lægger hån over det. Dersom I kristne havde mot til at gå ut av statskirken, virkelig tro på miraklet, og dersom I levde i forkyndelse både med eders menighets og personlige Liv, å, så få I da blev, I blev en verdens velsignelse! - - Hils lille Frede fra mig og sig at den skjønhet, hvori han er opvokset skal ikke falde på én alene, men på alle, sig ham at SIDE: 61 salmernes længsel, hans bedstefars tro skal fortsætte sig i en lutret kristendom, og finde venskap og medarbeide hos en freidig ny slægt, der fra andre udgangspunkter vil samme kjærlighed, fred, sam- funnslykke. Hils ham fra en mand som elsker livet, tror på fremgangen, at godheden får mere magt og retfærdigheden mere mot. Sig ham, at fra første gang jeg så hans far og dansede første gang med hans mor har vi hørt sammen, så ikke vi selv eller andre eller spaltet livsvei har kunnet skille os. Hver gang vi herefter tænker på Sagatun, hviler der flor over gården og trærne. - - Symbolet i hans navn bliver mere levende, når han selv er veget bort. Karolines og mine tro hilsener til Mix og dig. Bjørnstjerne Bjørnson Avenue de Niel 96, Paris. Kilde: http://www.dokpro.uio.no/litteratur/bjoernson/3degode.txt | Anker, Herman (I1201)
|
| 29 | Broren til Gudrun Liset. (søskenbytte). | Liset, Eivind Olafson (I1115)
|
| 30 | Bruker på Gulla i Surnadal 1645. | Gulla, Sjur (Sivert) (I123)
|
| 31 | Bygsel | Rimstad, Jørus Nilsson (I955)
|
| 32 | Cathrine Anker blei fødd i 1868. Ho utdanna seg til lærar. Ho var eit år i Frankrike der ho fekk oppleve dei grufulle tilhøva prostituerte og einslege mødrer levde under. Dette kom til å prege henne resten av livet. Katti blei den fremste feministen i Noreg nokon gong, og fekk utretta mykje. Ho brukte livet sitt til å kjempe for rettane til kvinner og særleg mødrer. Ho oppretta heim for ugifte mødrer, arbeidde for prevensjonsopplysning og fri abort. Ho hadde stor innverknad på politikarar også, noko som resulterte i barnelovene i 1915. Desse lovene sikra barn fødde utanfor ekteskap like rettar som såkalla ektefødde barn. Katti Anker Møller hadde mange motstandara. Ho hpåstod at morskapet skulle vere ei glede, ikkje tvang. Dermed måtte kvinner få opplysning om og tilgang til prevensjon, noko som mellom andre Sigrid Undset var usamd med henne i. Ho fekk heller ikkje støtte frå kvinnesaksrrøsla i sin kamp for familieplanlegging. Kampen hennar for ein familievennleg politikk resulterte mellom annea i innføring av barnetrygda i 1946, noko ho dessverre ikkje fekk oppleve sjølv. Kilde: http://nettportal.samlaget.no/nn/norge_etter/kap9/portrett/ne09.portr_katti.html | Anker, Katti (I1207)
|
| 33 | Dato for vielsen skrevet bak på bryllupsbilde til søster Ellen. "Ole Stomsvik, of Badger, Minn., and Miss Enga M. Kurz, a popular school teacher, the daughter of John Kurz, who lives a few miles west from Warren, were married at Esmond, 1ST. D. on Oct. 14. The happy couple arrived here Tuesday morning to spend a few days of their honey moon. They will be at home at Badger, Minn, after Nov. 15th." Fra Local News i Warren Sheaf October 25, 1906. | Familie: Ola Stomsvik / Inga (Enga) Marie Skeie (F127)
|
| 34 | Datter til Elling Eistenson Gjerstad og kona Gunnhiild Knutsdotter, f. Reiten | Gjerstad, Ildri Ellingsdatter (I140)
|
| 35 | Datter til prest i Tingvoll, Anders Pederssøn. | Andersdatter, Margrete (I893)
|
| 36 | De hadde 3 barn | Familie: Nils Ellingson Heggset / Ingeborg Larsdatter Aune (F443)
|
| 37 | De hadde 4 barn | Familie: Nils Ellingson Heggset / Marit Larsdatter (F444)
|
| 38 | De hadde 4 barn | Familie: Nils Ellingson Heggset / Kristi Olsdatter Dalsegg (F445)
|
| 39 | Dei fem siste av desse borna kom til verda på Talset. Martinus kjøpte nemleg garden Talset i Nesset og flytta dit. Han selde da Oppigarn til broren John Knutson, for 6 000 kroner, og han over— drog straks etter garden til sonen Thore ]ohnson Angvi/e, som betalte 6 600 kroner og fekk skjøte 16/6 1902. I 1906 kom det tri mann frå møbelfabrikken på Hovdenakken i Bolsøy og kjøpte sagfallet for å starte møbelfabrikk i Angvika. Det var Olaf Schmedling, K. S. Røvik og Johannes Våge. Sagfallet — bnr. 10, Trøa, av skyld 0,05 — vart fråskild garden 11/6 1906 (Pb. 35, f. 490), og dette vart opptakten til den møbelindustrien som i seinare tider har sett sitt sterke preg på Angvikgrenda og gjeve levebrød til mange. Karane som starta fekk det ikkje til å gå. Dei heldt det gåande i 2 år, og i 1909 tok Thore Jonson Angvik over eigedomen og maskinene. Sia da har verksemda gått framover gjennom skiftande tider og konjunkturar under fast og klok leiing av Th. Angvik og sønene hans. Fabrikken har vorte modernisert og utvida fleire gonger og har no — trass i rasjonalisering — ein arbeidsstokk på ikring 25 mann. Utanom arbeidet sitt med gardsbruk og fabrikkdrift var Th. Angvik mykje med i bygdestyringa og hadde mange tillitsverv. Han var ein tiltaksam mann, som ofte gjekk føre når noko nye tiltak skulle fremjast. M. a. bør nemnast at han tok initiativet til kraftverket for grenda, som vart bygd i 1912. Kona Brit Larsdotter var sterkt interessert for fråhaldssak og kristeleg arbeid og tok vel imot dei forkynnarane som for i grenda. (Hyldbakk) | Angvik, Thore (I2177)
|
| 40 | Det var Elling som bygde våningshuset og gamlefjøset. | Meisingset, Elling Andersson (I129)
|
| 41 | Disse var de siste driverne av gården Torjul før den ble delt i Negard (gnr. 40, bnr.2) som nå eies av familien Sørheim og Oppigard (bnr.1) som drives av Noralf Torjul, sønn til tore Torjul. | Familie: Kristen Nilsson Torjul / Randi Halvardatter Øien (F82)
|
| 42 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I2172)
|
| 43 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Nålevende (I253)
|
| 44 | Drev først Nistua på Aksnes noen år. Slo seg senere til og drev Oppigard, Gjenstø i Halsa. Hadde 6 barn. | Meisingset, Anders Andersson (I143)
|
| 45 | Druknet | Gregersen, Nils Severin (I2209)
|
| 46 | Druknet i Hanemsvatnet sammen med Tørris Tørrison Rotås og Lars Tørrisson Hanem. | Meisingset, Anders Anbjørnsen (I916)
|
| 47 | Døde av hjerneslag. | Balstad, Gjertrud Rasmusdatter (I1170)
|
| 48 | Døde av kikhoste (iht.skrivet fra hans far) | Saltbones, Ola (I1932)
|
| 49 | Døde av kreft. Er omtalt i brev fra Maria til hennes nevø Bjarne Storset. | Torvik, Edith Alvida (I1994)
|
| 50 | Døde av lungbetennelse | Skurdal, Odmund Petter (I2395)
|