Eli giftet seg med Nålevende [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Ola Sæter ble født 20 Des 1843 , Flemsæter, Gjemnes, Møre og Romsdal; døde 23 Des 1919.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Biografi: "Steinar Andersson Brevik fekk byksel på garden (Indre Saltbones) 18/5-1803. Han skreiv seg seinare for Saltbones og var ein mann som jamt var med som skjønnsmann, lagrettemann, takstmann og andre offentlege forretningar. Det seiest og at han var postopnar på garden her. Han brukte å ta med seg posten åt kjerka og dele han ut der når det var preikesøndager. Når han så attåt var gardmann, klokkar og skulemeister, så er det greitt han hadde nok a gjera på. Steinar Andersson var f. 1778 pa Nesøya og var, som alt nemnd under Breivika, av ei evnerik lensmannsætt i Stangvik. I ei gamal bok som har vore på garden - "Korte Betragtninger over Menneskelige Vilkaar", trykt i Bergen 1766, har Steinar notert at han "blev Skolemester til Tingvold den 1. jan. 1797 - flyttede til Saltboneset d. 9de Mal 1803". Den 7. juni same året vart han klokkar i bygda, og den lo. juni same året vart han så ektevigd. Steinar Andersson og Ingeborg Olsdotter hadde i alt 10 born. Steinar Andersson var ein av del som skreiv under fullmakta at valmennene fra Tingvoll i 1814. Steinar drukna tett utafor båtstøa si den 30/11 1849. Han hadde vore til Almvika og henta ein kvartill sild, og da han kom nær land utfor båtstøa ved den indre garden, si skulle han snu seg i båten og hamle i land og stupte sa pa sjøen og bleiv. Klokkarknakken som han sat pa i kjerka med årstalet 1801, finst enno att pa garden etter han. Ingeborg Olsdotter døde 1845." Jeg har avskrift av det Steinar skrev inn i boka som er nevnt ovenfor: "Korte Betragtninger over Menneskelige Vilkaar"av Hans Mossing. Og han skriver at "Denne bok er meg foræret av hr. præst Bull." Her gjengis begynnelsen til som Steinar Andersson skrev om sitt liv: "Jeg Stener Andersen ble født på Næsøyen den 29. mars 1778. Jeg ble skolemester til Tingvoll 1. jan. 1797. Jeg flyttet til Slatboneset den 9. Mai 1803. Jeg ble ekteviet med Ingeborg Olsdatter Saltbones den 10. juni (juli?) 1803. Min kone Ingeborg Olsdatter ble født 4. des. 1784. Jeg ble klokker til Tingvoll 7. juni 1803." Deretter lister han opp alle sine 10 barn.
• Biografi: Blant mine foreldres etterlatenskaper fant vi en gammel håndskreven bok som var laget av Steinar Andersson Brevik (Saltbones). Jeg vet ikke hvordan den har havnet hos dem. Boken er svært medtatt og er i flere deler. Den var paginert til over 300 sider, så noe av den er nok borte. Den er skrevet med små gotiske bokstaver, og er krevende å tyde. Men jeg har forsøkt litt og skal referere litt av det jeg har klart å tyde. Se faksimile fra noen sider av boken under Dokumenter. Boken har flere tema, hvorav kan nevnes: 1. Veyr-Bog for Aaret 1804. Her har han gjort detaljerte opptegnelser av været hver dag i 1804. Her redegjøres det for vind og nedbør. 2. For tidsrommet 1804 – 1808 skriver han om noen hendelser, både lokale og nasjonale, som han har funnet verdt å berette om. Dette er kort og sporadisk, og går over bare fire sider. Skal nevne noen smakebiter: a. 23. februar 1804 ble Grip rammet av et hardt uvær, da 37 hus ble mer eller mindre skadet. (Dette bekreftes her: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Grip). b. 25. februar samme år ble det funnet en strandet hval nær Kristiansund, 12 alen lang. c. Dette året kom det også en forordning om at tangbrenning skulle avskaffes. Denne aktiviteten forårsaket store skader pga. røyk både til lands og til sjøs ved at det «for soemanden fordunkler Luften at an ikke seer hvor han vandrer paa havet og skjuler Landet for ham». For bøndene forårsaket røken dårligere avlinger og sykdom hos krøtter. Ved litt research ser jeg at tang og tarebrenning var vanlig fra slutten av 1600-tallet og framover til 1900-tallet. Fra asken fikk en soda som ble brukt i glass- og såpeindustrien. Dette var en viktig inntekt for kystbefolkningen. Se https://no.wikipedia.org/wiki/Tarebrenning . d. Han skriver mye om vær og klima og hvordan det påvirket avlingene de aktuelle årene. e. I september 1807 ble resistensstaden København inntatt av «den Engelske Nation» og bortførte «den Danske Konges Skibsflaade» til London. Merknad: Flåteranet dannet for Danmark-Norge avslutningen på en nesten hundreårig fredsperiode for dobbeltmonarkiet. Han nevner også kong Kristian 7. død i mars 1808: «-- du store prydelige Høye Monark. Han hvile nu i fred, og har nedlagt den Jordiske tunge Krone, men han har taget den Evige Hærligheds Krone, besidelsen af hvilken ingen fiende skal lure paa at tage fra ham ---« (Kongen var sinnssyk og andre ivaretok de kongelige plikter, noe som ikke var kjent blant folk flest). 8. juli kom det to engelske krigsskip til Kristiansund, og en person ble skutt. 3. Mesteparten av boken omhandler kristelige emner. Siden han var klokker, var vel dette tema som lå hans hjerte nær. Et kapittel har overskriften «En Kort og Meget Enfoldig Dydslære. Forfattet af S.A. Brevig». Ellers ser det ut til å være referat/avskrift fra skrifter til kjente størrelser, bl.a. Christian Bastholm, som var en kjent dansk teolog og prest. Jeg tar forbehold om gjengivelsene er i samsvar med det som er skrevet. Jeg kan ikke påberope meg kunnskap i tyding av gotisk håndskrift.
• Navneendring: Steinar Saltbones
• Yrke: "Jeg ble skolemester til Tingvoll 1. jan. 1797. Jeg flyttet til Saltboneset den 9. Mai 1803. --- Jeg ble klokker til Tingvoll 7. juni 1803." Gårdbruker på Indre Saltbones. Poståpner, klokker, lærer.

Steinar + Ingeborg Olsdatter Saltbones. Ingeborg (datter av Ola Larssen Hegerberg og Maret Knutsdatter Hafell) ble født 4 Des 1784 , Saltbones, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 1845, Saltbones, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Ingeborg Olsdatter Saltbones

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Anders Knutsen Nesøy Anders Knutsen Brevik

Notater:

Biografi:
Hans Hyldbakk under Brevik: Anders Knutson Nesøy fekk byksel på garden av Fredrik Redeling Ross i 1781. Anders var f. 1733 pa garden Reitan og var bror til Ola Knutson som vart gardbrukar i Lamvika. Han var g. m. Fli Steinarsdotter Nesøya og var brukar der ein åtte års tid før han busette seg i Breivika. Foreldra til denne Eli var lensmannen i Brøske tinglag, Steinar Fredrikson Nesøy, f. Smiset, og kona Eli Bersveins-dotter. Same lensmann Steinar Fredrikson var elles første skule-1æraren i Øksendalen, og i bygdesoga si om Sunndalen og Øksendal seler den kjende læraren Ingebrigt Hagenson Løken at han gjekk for å vera den mest opplyste bonde nordafjells. Sonen Fredrik Steinarson Røen, bror til Eli, avløyste far sin i lensmannsombudet og sat i dette i over 40 ar. Det kan såleis seiast at det var gode evner i denne ætta. Anders Knutson og Eli Steinarsdotter hadde desse borna:

Anders + Eli Steinarsdatter Smiset. Eli (datter av Steinar Fredriksen Smiset og Eli Bersveinsdatter) ble født 1744 , Ålvundfjord, Sunndal, Møre og Romsdal; døde 26 Jul 1783, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Eli Steinarsdatter Nesøy

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Ola Saltbones
• Yrke: Gårdbruker på Indre Saltbones.

Ola + Maret Knutsdatter Hafell. Maret (datter av Knut Knutson Rotås og Mali Andersdatter Hafell) ble født 1748 , Hafella, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Maret Knutsdatter Hegerberg

Knut + Marit Olsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Marit Meisingset

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Biografi: "Smiset var den første skulemesteren i det vidstrakte ytterdistriktet i Sunndal prestegjeld. Han kom til verda kring 1710 som yngste som i Oppistu'n på Smiset i Ålvundfjord. Namnet hans vart skrive Stener eller Steiner, på bygdamålet uttala «Stæna». Som omgangsskulelærar i 1740- åra bygsla han husmannsplassen Stranda under Erstad i Øksendal. Steinar Smiset var sjøllært og ein dyktig kar på fleire vis. I 1758 fekk han stillinga som bondelensmann i Brøske tinglag (tilsvara Stangvik prestegjeld) med Nesøya som lensmannsgard. Dermed hadde han stege opp til den fremste mellom allmugen i bygda. Han døde i 1773."
• Biografi: "Tradisjonen beretter at Stranden under Erstad ble utlagt til bruk for den første skoleholder i Øksendal. Han het Steinar Fredriksen Smiset og var fra Stangvik. Han betegnes endog i sin samtid som «den lærdeste bonde nordenfjells». Dette kan vel ikke bety noe annet og mere enn at menn av hans stand og med hans lesning og boklige kunnskaper hørte til de sjeldne foreteelser i datiden. I tingprotokollene nevnes Steinar Smiset som boende i Øksendal 1743 —45. Han er antakelig kommet til bygden omkr. 1741. Og iannen halv— del av 1740-årene er han flyttet derfra igjen."
• Yrke: Lærer, blant annet i Øksendal. Ble lensmann i Brøske tinglag fra 1758 og bosatte seg på Nesøya.
• Bosted: 1740-årene., Øksendal, Sunndal, Møre og Romsdal; Han bodde på plassen Stranden under Erstad, Øksendal. Senere ble min tippoldemor Eli Stranden fødd der.

Steinar + Eli Bersveinsdatter. Eli ble født 1726; døde 1798. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Eli Smiset

Knut + Mali Andersdatter Hafell. Mali (datter av Anders Olsen Skar og Maret Pedersdatter) ble født 1709 , Hafella, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Mali Andersdatter Rotås