Andre Hendelser og Egenskaper:

• Hendelse: Borghild Meisingset var Ellens fosterbarn fra hun var ca. 12 år og bodde på Steinbua til hun ble voksen og reiste ut.
• Navneendring: Elen Meisingset
• Yrke: I folketellingen for 1910 er yrket angitt som Husgjerning og søm. Etter hvert, særlig etter at hun ble enke, var det hun som drev landhandelen.
• Utdannelse: Mar 1894, Rimstad, Tingvoll, Møre og Romsdal; Kilde: Minnebok

Notater:

Døpt:
Hennes døpenavn var Elen.

Ellen giftet seg med Kristen Ellingson Meisingset 12 Mar 1910, Tingvoll kyrkje, Tingvoll, Møre og Romsdal. Kristen (sønn av Elling Andersson Meisingset og Henrikka Kristensdatter Torjul) ble født 15 Jan 1861 , Meisingset, Bortistua, Tingvoll, Møre og Romsdal ; ble døpt 17 Feb 1861 , Tingvoll kyrkje, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 09 Okt 1925, Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal; ble begravet 17 Okt 1925, Hanem gravlund, Meisingset, Tingvoll. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
Forlovere: Ole S. Stomsvik og Anders E. Meisingset. I kirkeboka er Ellen titulert «butikjomfru» og Kristen «handelsmand».

1. 'Veslegutt' Meisingset ble født 19 Aug 1910 , Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 19 Aug 1910, Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal; ble begravet 25 Aug 1910, Hanem gravlund, Meisingset, Tingvoll.
2. Kirsten Meisingset ble født 18 Mai 1913 , Meisingsetvågen, Tingvoll, Møre og Romsdal; ble døpt 6 Jul 1913 , Tingvoll kyrkje, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 18 Feb 1989, Meisingsetvågen, Tingvoll, Møre og Romsdal; ble begravet 24 Feb 1989, Hanem gravlund, Meisingset, Tingvoll.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Borghild Meisingset ble født 16 Okt 1919 , Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 21 Jun 1996, Eidsvåg, Nesset, Møre og Romsdal.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Steinar Olsen Stomsvik
• Yrke: Gårdbruker. Steinar kjøpte Stomsvika for 930 spd. og fikk skjøte 14.06.1865, og med han kom den nåværende slekta til gården. "Da Steinar kom til gards var det så lite skog på garden at han laut kjøpe skog på rot av grannane sine for å ha noko å gjera på om vintrane. Truleg var også jorda vandriven. I 1875 fortel tellinga at buskapen på garden var 1 hest, 5 kyr, 12 sauer med 8 lam. Ut— sæden var 1/4 tønne bygg, 5 tønner havre og 4 tønner poteter."

Notater:

Død:
Døde av nervefeber. (Fra slutten av 1800-tallet ble tyfoid- og paratyfoidfeber kalt nervefeber da sykdommen bl.a. kunne gi fantasering og mental sløvhet. I Norge var spesielt melkeepidemier utbredt. Melk ble forurenset med bakterien ved at kroniske bærere håndterte den. Tyfoidfeber forårsakes av bakterien Salmonella typhi.)

Steinar giftet seg med Anne Olsdatter Husby 4 Jul 1867, Tingvoll kyrkje, Tingvoll, Møre og Romsdal. Anne (datter av Ola Olson Forset og Eli Olsdatter Stranden) ble født 19 Des 1836 , Øksendal, Sunndal, Møre og Romsdal; ble døpt 22 Jan 1837; døde 30 Apr 1923, Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal; ble begravet 7 Mai 1923, Hanem gravlund, Meisingset, Tingvoll. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Ane Olsdatter Stomsvik

Notater:

Navn:
Hylbakk skriver under Stomsvik 'Ane Olsd. Husby fra Hanemstrøa' . Under Haltvik: 'Ane Olsdotter Hanemstrøfrå Øksendal'.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Ola Haltvik.

Notater:

Ola Olsen var fødd i Bekken på Meisingset.
Bård Larsson Wenås kjøpte garden av Jakob Jakobson og fekk skjøte den 7/10 1822. Med garden fylgde halvdelen av Sogns lakse-vorpe og fjerdeparten i Angvik sagbruk. Han skulle svara kår til seljaren og kona og Gurå, søster hennar.
Bård Larsson budde på garden fram til 1829. Sia tok han over heimegarden Venås, og frå no av vart Haltvikmennene leiglendingar under garden der.
Ola Olson Bekken byksla garden ved kontrakt av 15/6 1829. Han betalte 80 spel. i innbyksel og skulle svara landdrotten sin med kone, 10 tønner havre, 4 tønner poteter, 1 tylvt 4 alns plankar, fritt husrom og for til 2 kyr og 10 småfe. Dessutan skulle han svara den landskylda som var vanleg for em leiglending, og uti denne hadde han lov til å hogge for sin eigen del 4 tylvter 4-alns tømmer i skogen.
Dette var hardare vilkår enn nokon "kondisjonert" mann kravde av leiglendingen sin.
Ola Olson var gift 1830 med Abelona Steinarsdotter Saltbones,
og med henne hadde han to born.-
1. Steinar, f. 1833, gift 1867 med Ane Olsdotter Hanemstrø frå
Øksendal. Dei kjøpte garden Stomsvik og har ætta si der.
2. Anne, f. 1835, gift 1868 med Ola Knutson Katvik.
Ola Olson døde 1836, og året etter vart enka oppattgift med Ole Einarson Bergem.

Fødsel:
Født i Bekken.

Ole + Abelona (Ablund) Steinarsdotter Saltbones. Abelona (datter av Steinar Andersson Brevik og Ingeborg Olsdatter Saltbones) ble født 18 Des 1812 , Saltbones, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 1889, Haltvik, Angvik, Gjemnes, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Abelona Steinarsdotter Bekken
• Navneendring: Abelona Steinarsdotter Bergem

Notater:

Foreldrene Steinar Andersson og Ingeborg Saltbones er forfedrene til dagens Saltbonesfollk på Tingvoll, Kristiansund m.v.

Notater:

Gift:
Ola Olson og Abelona var leiglendinger under Bård Larsson Wenås på Venås og det var svært harde vilkår. Ola døde i 1836 og Abelona giftet seg på nytt med Ola Einarson Bergem.

Notater:

Biografi:
O.G. Forseth: Ole, f. 1779, døpt av Ibsen. Han var gift 1806 med enke Helge Evensdatter Einskogen. I dette ekteskap hadde han en datter Gjøri, døpt søndag trinitatis.
Ole Olsen blev 2. gang g. 21. april 1829 med Eli Olsdatter Stranden, f. 1800. Med henne hadde han 5 barn:
Helge, f. 1829. Gjøri, f. 1831. Ole, f. 1834. Ane, f. 1838. Isak, f. 1841.

Broren Anders, f. 1767, overtok Forsetgården. 8 av 11 barn i 2 ekteskap døde som småbarn. Dordi overtok og giftet seg med Gunder Larsen Engen. De hadde 8 barn, hvorav den ene var Ingebrigt G. Forseth og forfatteren av bygdeboka Ole G. Forseth (?) Sistnevnte var eldst og overtok gården, og det står ikke mye om ham. Følgdende står om Ingebrigt G. Forseth:

7. Ingebrigt, f. 4. juli 1847, døpt 22. august s. a., konfirmeret 17. august 1862 1 Alvundeids kirke av sogneprest Schwabe. Han blev 1865 optatt som elev ved Klæbu seminar og demittert derfra 13. juli 1867 med hovedkarakter «Meget duelig» blev ansatt som lærer i fjellgårdene i Sunndalen 11. juni 1869. Blev den 28. desember 1871 gift med Guro Olsdatter Svisdal, f. 18. september 1842. Var ordfører i Sunndalen fra 1896 1901. Var medlem av Romsdals amtskolestyre. Var 2. gange stortingssuppleant for Rømsdals amt. 1 1894 søkte han og fikk avskjed som lærer på grunn av helbredshensyn. Deres barn:
Dordi, f. 12. mars 1872, g. med Nils Olavsen Hol i Opdal i april 1905.
Randi, f. 6. april 1874, g. 4. juli 1904 med Oliver Kårvåg av Kværnes.
Oline, f. 16. desember 1875, g. 23. juni 1899 med Erik Olsen Jenstad.
Gunnar, f. 24. oktober 1880, g. 6. juli 1909 med Guro Lars, datter Bruseth, f. 5. april 1884.
Helga, f. 24. mars 1883, g. med Eivind Olafsen Hol fra Opdal 21. november 1909.
Guro Olsdatter Svisdal døde den 31. august 1910.

Ola + Eli Olsdatter Stranden. Eli (datter av Ole Ingebrigtsen Hol og Ane Isachsdatter Reinset) ble født 1800 , Øksendal, Sunndal, Møre og Romsdal; døde 1879, Meisingset, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Eli Olsdatter Husby

Ola giftet seg med Ane Olsdatter Bergem 1788, Tingvoll kyrkje, Tingvoll, Møre og Romsdal. Ane (datter av Ola Tørrissen Ramsli Bergem og Margrete Jensdatter Gjul) ble født 1761 , Bergem, Nordistua, Tingvoll, Møre og Romsdal . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Ane Olsdatter Bekken

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Biografi: "Steinar Andersson Brevik fekk byksel på garden (Indre Saltbones) 18/5-1803. Han skreiv seg seinare for Saltbones og var ein mann som jamt var med som skjønnsmann, lagrettemann, takstmann og andre offentlege forretningar. Det seiest og at han var postopnar på garden her. Han brukte å ta med seg posten åt kjerka og dele han ut der når det var preikesøndager. Når han så attåt var gardmann, klokkar og skulemeister, så er det greitt han hadde nok a gjera på. Steinar Andersson var f. 1778 pa Nesøya og var, som alt nemnd under Breivika, av ei evnerik lensmannsætt i Stangvik. I ei gamal bok som har vore på garden - "Korte Betragtninger over Menneskelige Vilkaar", trykt i Bergen 1766, har Steinar notert at han "blev Skolemester til Tingvold den 1. jan. 1797 - flyttede til Saltboneset d. 9de Mal 1803". Den 7. juni same året vart han klokkar i bygda, og den lo. juni same året vart han så ektevigd. Steinar Andersson og Ingeborg Olsdotter hadde i alt 10 born. Steinar Andersson var ein av del som skreiv under fullmakta at valmennene fra Tingvoll i 1814. Steinar drukna tett utafor båtstøa si den 30/11 1849. Han hadde vore til Almvika og henta ein kvartill sild, og da han kom nær land utfor båtstøa ved den indre garden, si skulle han snu seg i båten og hamle i land og stupte sa pa sjøen og bleiv. Klokkarknakken som han sat pa i kjerka med årstalet 1801, finst enno att pa garden etter han. Ingeborg Olsdotter døde 1845." Jeg har avskrift av det Steinar skrev inn i boka som er nevnt ovenfor: "Korte Betragtninger over Menneskelige Vilkaar"av Hans Mossing. Og han skriver at "Denne bok er meg foræret av hr. præst Bull." Her gjengis begynnelsen til som Steinar Andersson skrev om sitt liv: "Jeg Stener Andersen ble født på Næsøyen den 29. mars 1778. Jeg ble skolemester til Tingvoll 1. jan. 1797. Jeg flyttet til Slatboneset den 9. Mai 1803. Jeg ble ekteviet med Ingeborg Olsdatter Saltbones den 10. juni (juli?) 1803. Min kone Ingeborg Olsdatter ble født 4. des. 1784. Jeg ble klokker til Tingvoll 7. juni 1803." Deretter lister han opp alle sine 10 barn.
• Biografi: Blant mine foreldres etterlatenskaper fant vi en gammel håndskreven bok som var laget av Steinar Andersson Brevik (Saltbones). Jeg vet ikke hvordan den har havnet hos dem. Boken er svært medtatt og er i flere deler. Den var paginert til over 300 sider, så noe av den er nok borte. Den er skrevet med små gotiske bokstaver, og er krevende å tyde. Men jeg har forsøkt litt og skal referere litt av det jeg har klart å tyde. Se faksimile fra noen sider av boken under Dokumenter. Boken har flere tema, hvorav kan nevnes: 1. Veyr-Bog for Aaret 1804. Her har han gjort detaljerte opptegnelser av været hver dag i 1804. Her redegjøres det for vind og nedbør. 2. For tidsrommet 1804 – 1808 skriver han om noen hendelser, både lokale og nasjonale, som han har funnet verdt å berette om. Dette er kort og sporadisk, og går over bare fire sider. Skal nevne noen smakebiter: a. 23. februar 1804 ble Grip rammet av et hardt uvær, da 37 hus ble mer eller mindre skadet. (Dette bekreftes her: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Grip). b. 25. februar samme år ble det funnet en strandet hval nær Kristiansund, 12 alen lang. c. Dette året kom det også en forordning om at tangbrenning skulle avskaffes. Denne aktiviteten forårsaket store skader pga. røyk både til lands og til sjøs ved at det «for soemanden fordunkler Luften at an ikke seer hvor han vandrer paa havet og skjuler Landet for ham». For bøndene forårsaket røken dårligere avlinger og sykdom hos krøtter. Ved litt research ser jeg at tang og tarebrenning var vanlig fra slutten av 1600-tallet og framover til 1900-tallet. Fra asken fikk en soda som ble brukt i glass- og såpeindustrien. Dette var en viktig inntekt for kystbefolkningen. Se https://no.wikipedia.org/wiki/Tarebrenning . d. Han skriver mye om vær og klima og hvordan det påvirket avlingene de aktuelle årene. e. I september 1807 ble resistensstaden København inntatt av «den Engelske Nation» og bortførte «den Danske Konges Skibsflaade» til London. Merknad: Flåteranet dannet for Danmark-Norge avslutningen på en nesten hundreårig fredsperiode for dobbeltmonarkiet. Han nevner også kong Kristian 7. død i mars 1808: «-- du store prydelige Høye Monark. Han hvile nu i fred, og har nedlagt den Jordiske tunge Krone, men han har taget den Evige Hærligheds Krone, besidelsen af hvilken ingen fiende skal lure paa at tage fra ham ---« (Kongen var sinnssyk og andre ivaretok de kongelige plikter, noe som ikke var kjent blant folk flest). 8. juli kom det to engelske krigsskip til Kristiansund, og en person ble skutt. 3. Mesteparten av boken omhandler kristelige emner. Siden han var klokker, var vel dette tema som lå hans hjerte nær. Et kapittel har overskriften «En Kort og Meget Enfoldig Dydslære. Forfattet af S.A. Brevig». Ellers ser det ut til å være referat/avskrift fra skrifter til kjente størrelser, bl.a. Christian Bastholm, som var en kjent dansk teolog og prest. Jeg tar forbehold om gjengivelsene er i samsvar med det som er skrevet. Jeg kan ikke påberope meg kunnskap i tyding av gotisk håndskrift.
• Navneendring: Steinar Saltbones
• Yrke: "Jeg ble skolemester til Tingvoll 1. jan. 1797. Jeg flyttet til Saltboneset den 9. Mai 1803. --- Jeg ble klokker til Tingvoll 7. juni 1803." Gårdbruker på Indre Saltbones. Poståpner, klokker, lærer.

Steinar + Ingeborg Olsdatter Saltbones. Ingeborg (datter av Ola Larssen Hegerberg og Maret Knutsdatter Hafell) ble født 4 Des 1784 , Saltbones, Tingvoll, Møre og Romsdal; døde 1845, Saltbones, Tingvoll, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Ingeborg Olsdatter Saltbones

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Ole Olsen Forset

Ole + Gjøri Sivertsdatter Nisja. Gjøri (datter av Sivert Evensen Flatvad og Ingrid Steingrimsdatter Nisja) ble født 1738 , Nisja Nedre, Sunndal Møre og Romsdal; døde 1828. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Hendelse:
Type: Gravl.

Død:
Stranden.

Ole giftet seg med Ane Isachsdatter Reinset 1795. Ane (datter av Isach Jonsen Reinset og Gjertrud Ludvigsdatter) ble født 1761 , Øksendal, Sunndal, Møre og Romsdal; døde 1847, Øksendal, Sunndal, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navneendring: Ane Isachsdatter Hol